En surrealistisk familietragedie
Jeg oppretter denne spleisen på vegne av min mor.
Vi står midt en tragedie som bare blir verre og verre.
Min mor eier og har leid ut en gård på Osterøy hvor de gjorde et enormt beslag av narkotika helt nylig.
Mamma ble pågrepet og siktet for medvirkning.
To dager etter fikk mamma komme hjem igjen. Da retten ikke fant sannsynligheten for at hun har medvirket i denne narkoligaen stor nok til å holde henne i varetekt.
Hun fikk da vite at hennes elskede hadde mistet livet på tragisk vis.
Så det hun kom hjem til var en knust familie, et økonomisk uføre uten leieintekter, og broren min hadde bursdag dagen etter dette igjen
Mamma trenger hjelp nå. Så hun kan få et lite pusterom på et område iallfall.
Vi vet ikke når vi får tilgang til huset de delte, og gården som var leid ut. Mamma klarer ikke å bo noen av stedene og begge må selges når de frigis. Huset må saneres. Og tilstanden på gården vet vi ikke.
Heldigvis har vi mange rundt oss som bryr seg og det er vi evig takknemlig for.
«It takes a village to raise a child»
Mamma trenger landsbyen sin nå.
Vi er helt knust.