Som en konsekvens av å prøve å kjøpe meg ut av sorgen, savnet og den tunge depresjonen etter at broder'n døde 10.april 2023, har jeg satt meg i en økonomisk krise. 

I depresjonen tok jeg det ene destruktive valget etter det andre. Jeg distanserte meg fra venner, avsluttet vennskap, sa opp en meget godt betalt jobb i Røde Kors, blåste bort arven etter broder'n på impulsiv åremålleieav hytte og utstyr til den, og skaffet meg kredittkort så jeg kunne kjøpe meg fri. Men kjøpe meg fri fra følelser gikk ganske så ræva. Og det endte opp med et selvmordsforsøk 4.januar i fjor.

Jeg endte opp med en gjeld på nærmere 130 000,-. Kredittkort, Klarna og de fleste som tilbydde handling på kreditt.Så begynte da inkassosaker å hagle inn, på det meste 3 på en dag. 

Jeg har fått inngått nedbetaling avtaler med de fleste og betaler i overkant av 3400,- i måneden. Helt greit det, men Intrum vil ikke være med på en avtale som jeg har råd til. De sender den heller til retten for en avgjørelse der. Og kravet er nå 79 455,66,-. 

Jeg har fått relativt godt grep på følelser nå, fortsatt kan jeg gråte litt, for savnet etter broder'n, mamma og pappa vil jo aldri forsvinne. Men jeg har gudskjelov kommet tilbake til mitt syn på savn, savnet etter noen er godt-det er et tegn på at jeg var glad i vedkommende. Og selv om jeg hatet mamma og pappa i titalls år, så savner jeg dem. På lik linje som jeg savner broder'n.

EEEr