Støtt Silje i veien tilbake mot et mindre smertefullt liv ❤️
Min gode venninne, Silje, ligger nå på et sykehjem i en alder av 26(!!) år med store smerter i rygg og bein. Her har hun vært liggende i 3 måneder, døgnet rundt. Før dette var hun sengeliggende i eget hjem i 3 år.
Hun har vært gjennom det aller meste i det offentlige med lite hjelp å få og ønsker nå å prøve videre privat slik at hun kan få tilbake livet sitt igjen. Dette fører naturligvis med seg store kostnader, og jeg ønsker ikke at det skal være en stopper for henne i veien videre mot å få den hjelpen hun så veldig sårt trenger.
Her er Silje sin historie:
Jeg har nå blitt 26 år og sliter veldig med ryggen min. Jeg har slitet i 10 år. Smertene oppsto av et fall på asfalten for 10 år siden. Jeg fikk da beskjed om at jeg hadde et tretthetsbrudd med en liten glidning. I 2017 var jeg russ og ble utsatt for vold. Ble sparket og slått bakfra i ryggen. Ryggen ble da kraftig forverret. Fikk beskjed om at jeg hadde fått muskel og nerveskade rundt bruddet og at jeg hadde fått et par prolapser, og at bruddet hadde glidd litt mer, også har jeg slitasje og den forandrer seg mer med årene.
For 3 1/2 år siden satt jeg på under en biltur. På den turen så var det akkurat som om noe smalt i ryggen, og når vi stoppet og skulle gå ut av bilen så klarte jeg nesten ikke å komme meg ut og trengte hjelp. Jeg klarte heller ikke å stå og legge vekt på det ene beinet. Det var så intense smerte. I ca 1 1/2 måned prøvde jeg å være oppe men jeg gikk bare å haltet og holdt meg til veggen når jeg skulle gå, for det var veldig vondt og beina kunne plutselig svikte. Jeg fikk da beskjed fra legen om å legge meg ned og slappe av. Jeg ble da liggende, og har nå vært liggende i 3 1/2 år, og smertene ble ikke bedre.
Jeg kan ikke sitte eller gå nesten. Fikk også hjelpemidler hjemme slik at jeg skal klare meg litt i hverdagen, men trengte hjelp til det aller meste.
Den siste diagnosen jeg har fått er spondylolistese L5/S1.
Nå i høst så fikk jeg en kraftig forverring. Jeg tråkket over når jeg gikk med prekestolen og fikk trått hardt og ganske så kraftig ned på det beinet jeg ikke har tråkket ned på i over 3 år. Etter det så fikk jeg økte smerter, og det ble uutholdelig. Jeg fikk ekstreme smerter i ryggen og nedover begge beina, og tidligere har det stort sett bare vært i det ene beinet. Nå er det så store smerter i begge bein.
Jeg kjenner at smertene starter i korsryggen og går nedover i beina.
Jeg ble så hentet med ambulanse hjemme i høst og ble kjørt til legevakta. Der ble jeg sendt til Ahus. Jeg har ligget på Ahus i nesten 6 uker. Der kom de ikke fram til noe som kunne hjelpe og jeg hadde like store smerter da jeg ble sendt ut fra sykehuset som da jeg kom inn. De mente at jeg trengte fysioterapi. Jeg ble så sendt ut til sykehjemmet i kommunene min og har ligget der siden jeg ble skrevet ut. Her har jeg hatt fysio slik som det ble foreslått, men jeg har blitt verre med trening. Så nå er fysioen avsluttet. Jeg får smertestillende som roer ned smertene når jeg ligger, men de tar ingenting når jeg er oppe. Jeg er kun oppe 1 gang om dagen ca hver dag ved do besøk, og nå er det så ille at jeg nesten svimer av for hver gang. Smertene er så store og intense at jeg ikke får puste og begynner å hypeventilere og hele kroppen ligger å rister. Dette holder på alt fra 30-40 min uten å få pustet ordentlig.
Denne hyperventileringen har kommet etter at det ble enda mer vondt etter treningen med fysio.
Det som skjer er at det er så vondt å puste inn, og da når jeg er oppe så blir pusten så svak at jeg må puste hardere og lengre inn og det gjør så vondt at jeg ikke klarer det i lengden og da begynner jeg å puste kort og fort og mister kontrollen i alle smertene.
Jeg får høre forskjellige ting hva det er med ryggen min og beina mine, kommer helt ann på hvem man snakker med. Men noen sier at dette er nerver. For den type smerte jeg har nedover i beina og hvordan de smertene går og oppfører seg tyder veldig på nervesmerter. Men MR viser ikke dette. Så er veldig blandet hva folk sier.
Disse fagpersonene rundt meg prøver å få sendt meg videre på andre sykehus i spesialisthelsetjenesten, men jeg får bare avslag. Jeg har kun fått timer på en smerteklinikk nå på nyåret, hvor de kun har timer inn og ut, og ikke innleggelse. Slik situasjonen er nå har jeg ikke sjans til å dra dit. Jeg klarer ikke å sitte i en bil, eller sitte i det hele tatt. Jeg må ha ambulanse og smertestillende for å komme meg fra A til B. Så de timene er umulig å ta med mindre jeg blir bedre.
Nå er jeg så oppgitt og frustrert. Veit ikke hva jeg skal gjøre. Ingen veit noen ting og alt blir bare avslag. Så her ligger jeg 26 år på sykehjemmet i en uutholdelig hverdag fylt med smerter.
Ingen vil ta meg inn å se meg en gang og høre hva jeg har å si. De mener de ikke kan hjelpe meg kun ut i fra henvisninger og telefonsamtaler hvor det er fra helsepersonell til helsepersonell.
Så nå skriver jeg her i håp om at noen kan hjelpe meg eller komme med forslag, for jeg veit ikke hva jeg skal gjøre lenger. Hvis noen her har vært i liknende situasjon, kjenner noen som har vært det, veit om noen som kan hjelpe meg eller har tips om hvilke vei vi kan gå så vær så snill og send meg en melding på Messenger. Det hadde jeg satt utrolig stor pris på.
Silje setter enormt stor pris på all støtte og hjelp hun får. Alt hjelper ❤️
Tusen takk på forhånd.