Ok, alle som kjenner meg, vet at jeg ikke liker å gjøre ting halvveis. Akkurat nå er jeg i ferd med å selge huset for å kjøpe gård, og i den anledning vil jeg i løpet av det kommende året til å skulle si opp jobben. For meg føles det selvfølgelig å si opp på en måte som er minneverdig og spektakulært, men kona viser seg totalt forståelsesløs når jeg ber om en budsjettpost som gir meg den kunstneriske friheten jeg behøver.

Skal jeg virkelig behøve å forlate jobben som et normalt menneske? Skal jeg være tvunget til å avslutte tre års fantastisk - eller i alle fall bittelitt over middelmådig - innsats med et standard oppsigelsesbrev?

Vel, det blir realiteten dersom jeg blir tvunget til å arbeide med null-budsjett.

Bare prisen for å leie en lama er 1500-3000kr. En semi-pro blåserkvartett går for 3000 og oppover. Det sier seg selv at dette ikke blir spesielt minneverdig uten den norske befolknings hjelp.

Så, kjære norske befolkning: Jeg håper dere forstår viktigheten i denne innsamlingen, til den viktigste av viktige saker. Det mest veldedige av all veldedighet. Jeg må ha noe å jobbe med for å kunne slutte å jobbe på en verdig måte.

Hjelp meg å etterlate et ettermæle som gjør barna mine stolte.

Del, doner og doner litt mer. Alle monner drar.

PS. Jeg vil etter beste evne dele hva budsjettet brukes på, til inspirasjon og glede for andre som tenker å si opp. La oss avnormalisere å slutte uten fanfare. 

Vi kan bedre!