For å unngå å løpe gjennom Chigago, så besluttet Otto å løpe inn i Canada i stedet. Siden det ikke er lov å gå inn i Canada så måtte han ta en liten taxi tur over grensa. Han rapporterer om at det også er flatt terreng i Canada så han er i rute for å nå Boston om 3 uker.

På 75 dager har han tilbakelagt 4040 kilometer. Det blir 4 dager med løping i Canada før han kommer inn i USA igjen via majestetsike Niagara Falls som fører  5720 kubikkmeter vann per sekund,

3 uker igjen nå Otto og vi heier sånn på deg

Gratulerer med å være halvveis Otto :-) Nå har han løpt rundt 2800 kilometer på 49 dager hvilket gir et meget pent dagsgjennomsnitt. Han regner med at siste halvdel vil gå litt raskere da fjellene er tilbakelagt og været forhåpentligvis vil være mildere. Han har hatt noen utfordringer underveis som dårlig vær, punktering og slitne ben, men Otto er ved godt mot. Vi heier deg frem videre

Otto har nå vært underveis i en måned og han har tilbakelagt ca 1/3 av turen. Han løper målrettet og tar seg ikke tid til en times kafébesøk eller henge lenge ved steder han stopper for å proviantiere. 

Akkurat nå løper han på historisk grunn gjennom Crow Nation-reservate, et indianerreservat i sørøstlige Montana. Det er hjemlandet til Apsáalooke-folket, også kjent som Crow-stammen. De har tradisjonelt vært nomadiske bisonjegere og var kjent som dyktige ryttere og krigere. Under indianerkrigene allierte Crow seg ofte med USA mot tradisjonelle fiender som Sioux og Cheyenne. Mest kjent er slaget ved Little Big Horn. Bakgrunnen for slaget var at Spenningene økte etter at gull ble funnet i Black Hills (et hellig område for Lakota), som førte til      ulovlig inntrengning av hvite nybyggere på indianerland, til tross for tidligere avtaler. Selv om slaget var en seier for indianerne, førte det til sterke reaksjoner i USA. Den amerikanske regjeringen svarte med økt militær innsats, og i løpet av et år ble de fleste av stammene tvunget inn i  reservater.

Little Big Horn memorial som Otto passerer, er et symbol både på motstandskraften til urbefolkningen og på den amerikanske ekspansjonens brutalitet.

Crow Nation i dag har sitt eget stammeråd og konstitusjon, og driver et selvstyre innenfor reservatet. Økonomien inkluderer jordbruk, kvegdrift,      kullgruvedrift og turisme. Som mange andre reservater sliter samfunnet med      utfordringer som arbeidsledighet, fattigdom og helseproblemer, men det      finnes også sterke krefter for kulturell gjenoppbygging og bevaring.

Otto har blitt advart om at det er risikabelt å slå leir innenfor dette området. Han har vært så heldig å få overnatting hos en familie. I et videobrev introduserte han oss for Kyle som løper sammen med han gjennom reservatet. Så blir han hentet og kjørt tilbake til familien igjen for ny overnatting for så å bli fraktet tilbake til der hvor han var. Bildet viser Kyle og Otto som tar en rest i bakken.

Montana er snart tilbakelagt og Otto beveger seg snart inn i Wyoming.

Otto har nå tilbakelagt 25% av turen sin. Han rapporterer om lite folk langs veiene utenfor de store stedene. De fleste han kommer i prat med er på butikker og bensinstasjoner. Alle er veldig hyggelige. Spør og lurer på den vogna og hvor ferden går. Han møter litt flere folk på State Parks og på RV camper og også blitt invitert inn til en.  De er ofte nomader. Syd om vinteren, nordover om sommeren. 

Han får  litt lite søvn, pga kulden om natta og rapporterer om vann og melk som fryser om natten. Forhåpentligvis blir det bedre etter som han legger flere høydemetre bak seg og turens høyeste punkt er nå passert.

Med lite søvn går det ut over løpingen. Ligger i snitt på 58 km, er generelt litt sliten noe han tror henger sammen med søvnen.

Mange av de han møter langs veien har skandinaviske aner. Nå ser han frem til å treffe de nordmennene han har gjort avtale med.

Påsken er bare en liten del av Ottos lange ferd mot Boston. Han har et mål om å ankomme der senest 9 juli fordi da kommer kona over. Han er godt i rute og i skrivende øyeblikk er han på vei over Lolo passet som ligger på 1600 meter over havet. I lange strekninger har han fulgt Lewis&Clarke ekspidisjonens rute fra 1806. Et av  hovedmålene for denne ekspedisjonen var å undersøke om det eksisterte en anvendbar vannveg fra Missourielven til Stillehavet. Svaret ble  negativt da man hadde  håpet at Marias River nådde betydelig lengre inn i landet enn hva som var tilfellet. Det andre hovedmålet var vellykket da ekspedisjonen kartla Lousianaterritoriet og Missouri- og Columbiaelvenes dalganger med alle bielvene. Det ble laget et detaljert topografisk kart og ekspedisjonen beskrev 178 ulike vekster og 122 dyrearter.

Noen av disse har nok Otto vært i kontakt med og han beskriver en storslagen natur. Han har fulgt Columbian river så langt det var innenfor ruta. Han har sovet stort sett i telt og fulgt anbefalingene om og ikke ligge for nærme veien da det kan være "skumle" folk på veiene. Inne i skogen er det fare for ville dyr. Han har kjøpt bjørnespray og så får vi håpe han ikke får bruk for den.

Han har klart dagsettape på opptil 70 km hvor han veksler mellom å løpe og gå. Vogna skyver han foran seg og den er akkurat nå full av proviant for de kommende ensomme kilometerne i ødemarka.

Pr 17. april var totalt 825 km av cirka 5300 km unnagjort. Når han har kommet over Lolo Passet, kan han trille inn i Montana og krysse av for nok en stat.

Etter 5 dager på veien har Otto løpt 290 km og er i rute. Det har vært tungt terreng de 3 første dagene og litt bedre de siste 2. Han rapporterer om sårhet  på fremsiden av lårene, så han klarte ikke løpe nedover. Da ble det å gå både opp og ned med løping på slettene. Han er på bedringens vei, men er spent på en kommende distanse på øvre del av Columbian River dalen, på Washington siden, nesten 200 km uten butikker. 

Siden start fra Seaside har det vært et hotel i Portland og siden i telt. Litt tjasete andre natten pga mye regn.  Heia Otto