Jeg skulle ut å fange inn en drektig katt, men lite ante jeg om hva som ventet meg på dette stedet... Det krelte med katter hvor alle eller de fleste nok er født ute. Mange av dem bare 5-12 måneder gamle, født ute i vinter, eller i fjor høst. Flere var synlig drektige, et par av dem var selv bare ungkattene enda... 

For noen sjebner som møtte meg... Redde, men sulten førte dem nesten helt bort til meg. Store og nysgjerrige øyne fulgte meg mens jeg fant fram mat til dem, og de spiste som om de aldri før hadde sett mat... Flere og flere katter kom til, både store og små. Midt blant dem kom en som jeg kjente igjen fra veien like ved i fjor høst. Den gang var hun bare kattungen som ble jaget bort av sin mor som nå hadde enda mindre kattunger hun måtte spare maten sin til... Nå stod denne lille sjebnen foran meg igjen, ikke året gammel enda, og nå allerede drektig... Hun var redd, men satt allikevel like ved meg å kikket på meg, som om hun ba om hjelp. Jeg gråt med henne. 

Katten jeg opprinnelig skulle fange inn, katten vi ga navnet Millie, viste seg å nå ha født. Stedet hvor alle disse kattene befinner seg på er et sted nesten umulig å finne små kattunger når moren gjemmer dem. Vi må legge en plan...

I mens åpner en kjær familie sitt hjem for den lille drektige. Hun får navnet Stella, og føder 3 små nøster etter et par døgn i sitt nye hjem. Men kombinasjonen redsel og alt for ung alder, gjør at Stella ikke makter å ivareta sine nyfødte små nøster. Dessverre dør den ene av de små... De to andre går videre til et hjem som skal flaske dem opp, og i dag vokser dem og klarer seg bra. De har blitt reddet og har nå livet foran seg, og Stella klarer seg også fint. 

I mens finner vi flere drektige katter på plassen. Fortvilelsen vokser. Jeg har sendt mail til de fleste organisasjoner i regionen i håp om at noen kan ta i mot noen av dem, men kapasiteten er sprengt og positive svar uteblir. Alt for mange katter trenger hjelp, organisasjonene som drives av frivillige og som er helt avhengige av donasjoner for å kunne drive med sin hjelp, står på døgnet rundt. Det er fullt over alt, og det mangler penger. Mens vi søker etter løsninger drar vi hver dag å mater og gir dem friskt vann i varmen. Vi ser på alle disse nydelige sjebnene som til tross for en hard start på livet fortsatt ser ut til å ha en god helse. Jeg tenker at vi kan ikke gi dem opp, de er så unge og har hele livet foran seg. Det må da finnes noen der ute som kan gi dem et godt hjem? Men samtidig vet jeg at sjansene er små for at noen kan ta i mot 10-20 katter når kapasiteten er sprengt over alt. Jeg vet at på samme sted ble det funnet døde katter i fjor, frosset eller sultet i hjel... Jeg ser på disse nydelige pusene... Tanken slår meg at samme sjebne kan vente dem om vi ikke får dem inn noen plass før vinteren... Det føles håpløst, maktesløst, å stå med så mange katter foran seg og ikke kan hjelpe. 

Men så kommer gladnyheten! Lucas Organisasjonen sier ja til å ta i mot ALLE kattene fra denne kolonien! Unge som voksne, drektige, nyfødte osv. ALLE skal få komme "hjem" til Lucas, hvor de skal bli undersøkt av veterinær, få varme, mat og stell, og begynne å temmes og forberedes til nye og endelige hjem! 

Men Lucas Organisasjonen trenger hjelp for å kunne hjelpe dem alle. Det er enormt store utgiftene å hjelpe så mange katter. Det koster mye å hjelpe hver enkelt katt, og her snakker vi om 9-10 katter, kanskje fler, samt flere kull med ukjent antall kattunger. Kanskje totalt 20 katter, kanskje mer. Hver eneste katt skal vaksineres, steriliseres/kastreres, chippes, få ormekurer osv. De skal ha mat, sand, bur og alt annet som en katt krever. Og det krever mye plass å ta i mot så mange katter, og Lucas Organisasjonen må betale leie av lokaler osv. Jeg er så evig takknemlig for at Lucas Organisasjonen med alle de frivillige bak, har sakt ja til å hjelpe denne kolonien, å redde et hav av fortapte sjebner for i år og kommende år. Men de trenger VÅR hjelp for å hjelpe! Det er lett å tenke "Jaja, nå har en organisasjon tatt seg av dem, nå får dem hjelp", og glemme at Lucas Organisasjonen drives av mennesker som deg og meg som står på natt og dag. Mennesker som bruker all sin fritid til å hjelpe dyrene som så mange andre mennesker svikter, og som er helt avhengig av donasjoner for å kunne drive med dette. Og nå trenger Lucas Organisasjonen VÅR hjelp til å hjelpe alle disse kattene!

Jeg håper nå at alle som har mulighet til å bidra med noen kroner kan donere til Lucas for å hjelpe dem å hjelpe alle disse kattene. Alle bidrag mottas med stor takk og hjertevarme, små som store bidrag er kjært velkomment! Dette er en svært omfattende og kostbar aksjon, og Lucas vil trenge den hjelp de kan få. Skulle vi greie å samle inn mer penger enn hva disse pusene vil trenge til de er i nye hjem, vil hver en krone komme godt med for alle de neste katteliv som Lucas Organisasjonen redder fra gaten med sitt enestående frivillige arbeid. 

Arbeidet med å fange inn kattene fra denne kolonien er allerede nå i gang og vil pågå hver dag frem over til hele kolonien er fanget inn for å unngå at den blomstrer opp igjen. Jeg håper at mange ønsker å bidra til at vi sammen kan redde 10-20 katteliv og gi dem et evig og godt hjem <3 

Hjelp Lucas Organisasjonen å hjelpe! <3 

På forhånd tusen hjertelig takk til alle som bidrar!