Vanessa er i en knipe, noe uforutsett har hendt, og kunne ha trengt litt hjelp! Hennes ferietur har ikke gått helt som ønsket. Vi som har følgt henne på Facebook har sett både glade og skremmende beretninger, og nå har hun mistet flyreisen hjem og sitter igjen der uten penger og er ganske hjelpesløs... Men hun har klart å snu motet og elendigheten og benytter nå muligheten til å oppnå noe større enn bare å få hjelp til sin egen fortvila situasjon. Jeg håper du har interesse av å lese dette nå, og hjelpe Vanessa med en liten slant. Please....

Hun har oppnådd mesteparten av del 1 av sine 2 mål; å treffe og bli kjent med familien sin, sine søsken og deres barn. Hun har en bror igjen som hun ennå ikke har truffet, men de har fått kontakt og har en plan for å treffes nå.  Ikke minst har hun fått besøkt graven til sin biologiske mor. Fra dag 1 Vanessa ble adoptert og ankom til Norge som 7-åring, har hun alltid blitt fortalt at hennes mor var prostituert, rusavhengig, og at hun hadde solgt Vanessa for å få penger til narkotika. Men Vanessa har aldri noen gang kjent på skam over sin biologiske mor. Hun har sterke minner fra da hun selv var gatebarn i Costa Rica, og har aldri glemt hvor vanskelig og tøft livet var å leve der. Vanessa har alltid tenkt at hun har blitt reddet fra dette fattige og vanskelige livet i Costa Rica. Et ganske forferdelig liv hun nå har fått bekreftet at hun med all sannsynlighet ville fått hvis hun ikke hadde blitt adoptert. Med reisen sin i Costa Rica nå, og har hun også fått forsterket sine minner hun alltid har bært med seg. Hun er ikke lenger i tvil om at alle involverte, hennes biologiske mor, barnehjemmet, og hennes adoptivforeldre, alle har vært med på å redde henne til et langt bedre liv i Norge. Hun har også fått bekreftet fra flere i hennes familie at hennes biologiske mor hverken var prostituert eller rusavhengig.  Det må ha vært en befrielse å kjenne på.

Nå har oppholdet med familien bydd på både fare og mye familie dramatikk. Kulturforskjeller og språkvansker har ført til mange tullete og sårbare situasjoner. Spesielt i situasjoner når det kommer til penger.

Da Vanessa skulle dra hjem til Norge den 7.april, var det to ansatte på flyplassen i San Jose som viste henne til feil gate. Dermed mistet Vanessa flyet sitt tilbake. Dette var et tungt slag for henne siden hun nå var innstilt på å dra hjem. Destruktive tanker kom da fortløpende.

Men etter en god natts søvn kom ho på bedre tanker. Hun tok derfor noen nødvendige og viktige telefoner hjem til Norge. Ringte sin kjære sønn, mailet den viktige organisasjonen Foreningen for human ruspolitikk som hun er en del av, og til jobben hun har som fritidskontakt i Arendal kommune. Med alle tre fikk hun nå beskjed om at hun måtte gjøre det hun selv syntes var best, og at alt ville likevel være på plass den dagen hun kunne komme hjem. Dette satte et nytt og viktig perspektiv for avgjørelser og planen videre.

Planen hennes for reisen til Costa Rica har hele tiden vært i 2 deler. Del 2 handler om at hun er veldig sikker på at hennes egen adopsjon har vært illegal. Det med bakgrunn i at hennes norske foreldre fikk flere falske fødselsattester da de skulle ta henne med seg hjem til Norge i 1981. Det er viktig å få med at Vanessa har i hele sitt liv ønsket å finne opplysninger om hennes adopsjon og finne tilbake til sin familie. Etter gjentatte ganger hun har forsøkt å få hjelp til dette av Adopsjonsforum i Norge, har det alltid ført til null og niks. Nada hjelp fra dem. Hun fikk heller ikke hjelp av den Costa Ricanske ambassaden i Norge da de holdt på å pakke ned kontoret sitt i Oslo. Et lite land som Costa Rica med så begrensede ressurser som de har, syntes det var vanskelig å fortsatt opprettholde ambassade i Norge, da Norge ikke ville bruke penger på å ha ambassade i Costa Rica… Nei nei…

Desember 2015 tok Vanessa kontakt med en privat person i Costa Rica for å spørre om hjelp til å finne sine dokumenter. Etter en stund – da i 2017 fikk Vanessa tilsendt bilder av dokumenter av sin fødselsattest som er registrert i Costa Rica. Der står det en annen fødselsdato enn det som står i hennes norske pass. For alle som har sett dokumentaren til Novemberfilm i serien 'Bak Fasaden', og episoden om 'Adopsjonens skyggeside', og lest artikler fra Dagbladet og VG, vet svært godt hva dette betyr. Nå som hun har vært i Costa Rica og med hjelp fra sin familie der, har hun vært innom en slags folkeregisterkontor, og på dette kontoret var det ingen der som var i tvil da de så på PC’ene sine og kikket på det norske passet hennes. Begrepet 'human trafikking' ble nevnt flere ganger på dette kontoret. Tungt å høre men bekreftende.

I Costa Rica er det sånn at alle som er født der har rett på å få et Nasjonalt ID-kort. Vanessa ønsker derfor å bli i Costa Rica til hun har fått dette ID-kortet. Dette kan være hennes bevis for at hun er blitt utsatt for kidnapping, en mislykket kidnapping som førte til at hun ble gatebarn, som deretter førte henne til barnehjem, og som endte med at hun ble adoptert til Norge. Når Vanessa får dette ID-kortet har hun klart å gjøre det norske myndigheter aldri har klart å hjelpe henne med frem til nå. Finne sannheten rundt sin adopsjon. Sannheten er viktig for Vanessa, samme hvor vond den er. Og dette blir den viktige delen av saken.

Vanessa har kjempet en viktig kamp for adoptertes rettigheter, som jo også er menneskerettigheter, i forkant av reisen sin til Costa Rica. To dager før hun reiste deltok hun i Årskvinnekonferansen i Agder Arbeiderparti. Der smalt hun hele 10 punkter fra talerstolen som hun sterkt ba om å få vedtatt. Vanessa fikk en tøff debatt imot seg, men da debatten var ferdig, fikk hun gjennomslag for alle 10 punktene sine, som alle ble vedtatt. Det betyr at Stortingsgruppen i Arbeiderpartiet nå skal jobbe med dette. Punktene kan du lese i en påfølgende FB kommentar. Dette var en stor seier for Vanessa, og hun kunne med rettere rygg og hodet litt mere hevet, da reise til sitt respektive fødeland Costa Rica. De 10 punktene Vanessa fikk vedtatt kan du lese her;

https://www.facebook.com/share/p/1AnZ3gPMM8/

Det er viktig for Vanessa å få frem at hun ikke har kjempet denne politiske kampen for sin egen del. Vanessa føler at hun selv har fått et godt voksenliv i Norge. Hun er svært takknemlig for at til tross for at hun har måttet lære å leve med mye traumer fra oppveksten sin, nå har en uføretrygd som gjør at hun kan være en god mor, og i tillegg jobbe ved siden av så mye hun føler hun selv kan klare. Vanessa har gjennom mange år jobbet som frivillig i mange organisasjoner, blant annet vært tidligere leder for Framtiden i våre hender i Arendal i mange år. Men hun kjenner til mange adopterte som ikke har fått det like bra som henne selv. Som fremdeles sliter mye med sin psykiske helse, og ikke minst økonomisk i sine voksenliv. Vanessa har aldri hatt politiske ambisjoner. Det eneste hun ønsker er å bidra til at andre mennesker skal få bedre liv. Gjennom dette arbeidet med å få sitt ID-kort, altså forsterke sin egen sak, vil dette samtidig være til hjelp for andre adopterte. Det vil være med å forsterke hennes politiske punkter hun fikk vedtatt via Agder Arbeiderparti, og rettighetene for de som er blitt adoptert illegalt, vil få en langt større tyngde.

Vanessa's prosjekt i Costa Rica nå kan bety så veldig mye mer for langt flere, og hun er sterk nok til å ta denne kampen videre når hun vender hjem tilbake til Norge.

Vanessa har selv penger til å bo på et beskjedent hostel i Costa Rica, og til flyet sitt tilbake til Norge. Men hun trenger en slant til buss til de forskjellige kontorene hun trenger å oppsøke, og til det minste hun trenger av mat og drikke for å overleve i de ukene hun trenger for å skaffe dette ID-kortet. Å ta opp et lån blir en langvarig byrde for henne, men en liten spleis fra mange vil bety uendelig mye. Det for Vanessa å vite at andre bryr seg om henne, og kanskje også om hennes sak vil være oppløftende, hjelpsomt og svært motiverende.

Nå er Påsken snart over og alt har vært stengt der som her. Det lille hun har av penger blir selvsagt gradvis spist opp uten at hun i det siste har kommet noe lengre med saken. Hun fikk den første slanten fra denne Spleisen en stund tilbake, og har sårt bruk for litt mer. Hvor lang tid det tar før hun får ID-kortet er uvisst, så hvis vi klarer å øke spleisen litt til de siste 4 dagene nå, så er det nok veeeldig kjærkomment og nyttig.

Jeg håper du kan bli med på en liten slant. Jeg sender pengene videre til Vanessa på en sikker måte. Mvh Ole Jonas Kverndal