I slutten av april i fjor 2024, fikk min venninne Marita, diagnosen kreft i bukspyttkjertelen med spredning. Denne krefttypen rammer stort sett eldre, og gjennomsnittsalderen er 70 år- og bare 15 prosent av pasientene lever lengere enn fem år.  Fordelen til Marita er alderen hennes, hun er ung, sterk, og det ser lovende ut. 

  - Boksehanskene kommer på, og jeg begynner på mitt livs største kamp! 

 I Norge har hun hatt 13 runder med sterk cellegift, og spredningen ble slått tilbake. Men i november i fjor kom spredningen tilbake. Det var kommet nye svulster på leveren. 

I Norge har de gitt opp Marita, og gir henne nå bare palliativ behandling. Det betyr at det bare er et løp, med en utvei. Her er hun ett menneske som ikke kan bli frisk.  

  Men i Tyskland der er det håp! 

Behandlingen kalles TACE – Transarteriell Chemoembolisering – og er en lokal behandling der cellegift føres direkte inn i blodårene som forsyner svulsten, samtidig som blodtilførselen blokkeres. Dette kan bidra til å bremse veksten og redusere svulsten. Behandlingen brukes mest ved leverkreft, men i noen tilfeller også ved spredning fra bukspyttkjertelkreft til leveren.

Hjemme i Norge har kreftlegene ikke hatt troen på denne behandlingen i Tyskland. De har sagt til Marita at hun heller burde bruke tiden hun har igjen på familien. 

  – Jeg skal kjempe med nebb og klør. Går det til helvete, så skal jeg i alle fall kunne si at jeg gjorde alt jeg kunne.

Det har ikke vært et alternativ å gi seg. Hun er mamma til en jente på 3 år, og har også tre andre voksne døttre. Hun er også bestemor til 4 stykk.  

  - Det er for barna mine og resten av familien jeg kjemper for. Døden skremmer meg ikke. Men jeg vil ikke forlate dem jeg er glad i. Jeg skal se datteren min begynne på skolen. Jeg vil være med på konfirmasjoner og alle de andre viktige begivenhetene i livet.

Det ble opprettet en spleis i fjor av døtrene hennes, men behandlingen i Tyskland er dyre. Derfor oppretter jeg en ny spleis nå. Jeg ønsker å hjelpe Marita. Tilsammen har hun vært 6 runder i Tyskland. Etter den 6 runden (nå i slutten av april 2025) fikk Marita gode nyheter!  De fant ikke lenger tumor på bukspyttkjertelen, den har smeltet! 

Da professor Thomas Voogle og de andre som jobber ved Frankfurt klinikken ikke fant tumoren på CT nå, ønsker de å gjøre mer i neste runde til Tyskland, den syvende turen. De vil da i tillegg til å bruke TACE behandling, også benytte seg av høyfrekvent laser på bukspyttkjertelen. Det kan være kurabelt sier han, men det vet de ikke sikkert enda. Men håpet er der! 

Jobben Marita har gjort, og alle dere som har bidratt økonomisk til at hun kan gjøre dette, har vært så utrulig viktig for å bane vei for oss andre som potensielt kan havne i samme situasjon. 

   - Jeg vil gjerne gjøre en forskjell for andre. Jeg må bruke stemmen min. <3

Link til behandlingsstedet i Tyskland: https://radiologie-uni-frankfurt.de/?ved=2ahUKEwiug-O5s4CNAxWyHhAIHdKjM40QgU96BAgYEA4