Vi er to menn i vår beste alder – Erik og Erik. Den ene er 46, den andre 56, og vi deler mer enn bare navnet. Vi deler en drøm. En drøm som mange kanskje ler av, men som for oss er blodig alvor: Vi skal til NM i kjepphest.

Vår vei til kjepphestbanen har vært alt annet enn rett. Den ene av oss tilbringer vinterhalvåret i hundespannet, mens den andre finner roen med nål og tråd i broderikunsten. Men midt mellom snøsprut og korssting banker hjertene våre for én ting: kjepphest.

Det begynte som en spøk. En gammel kosteskaft og en sokk med øyne ble plutselig vår første treningspartner. Men det tok ikke lang tid før vi merket det: elegansen i stegene, spensten i hindrene, og det majestetiske i en godt utført piaffe. Vi hadde funnet vår arena.

Nå trener vi målrettet. Vi har kjepphestene våre – «Bernt» og «Borghild» – og et treningsregime som inkluderer både dressur og sprang. Kjepphest er ingen lek. Det er koordinasjon, kondisjon og karisma. Og det krever noe mer: mot til å følge en uvanlig drøm.

Så mens andre i vår alder kanskje tenker på å roe ned, gjør vi det motsatte. Vi sikter mot NM. Vi gjør det for gleden, for latteren, for fellesskapet – og for å vise at det aldri er for sent å hoppe etter drømmen.

Vi er Erik og Erik. Og vi rir mot gull.