Jeg er en helt vanlig person. Jeg jobber, betaler skatt og prøver å bygge et normalt liv her i Norge. Min gamle bil holdt på å falle fra hverandre, så jeg bestemte meg for å kjøpe noe “nyere” for første gang – en fire år gammel bil. Jeg hadde ikke råd til å betale hele summen med en gang, så jeg tok den på avbetaling. Det var en stor beslutning for meg – en risiko jeg tok fordi jeg stolte på at jeg kjøpte noe trygt og pålitelig.

Dessverre tok jeg grundig feil.

Kort tid etter kjøpet begynte bilen å få alvorlige problemer. Da jeg fikk vite at reparasjonen ville koste nesten 75 000 kroner, føltes det som å bli slått i bakken. Jeg skjønte at noe ikke stemte.

Etter flere uker der jeg ble ignorert av selgerens side, valgte jeg å ta saken til Forliksrådet – i håp om å finne rettferdighet der. Og hva ble jeg tilbudt? 10 000 kroner. Ti tusen. For å legge saken død og glemme alt.

Jeg takket nei uten å nøle.

Jeg sa det rett ut: “Jeg selger ikke min verdighet for småpenger. Jeg tigger ikke – jeg kjemper.”

Det var ikke en lett beslutning. Jeg har ikke penger til advokat. Jeg har ingen kontakter. Men jeg har noe man ikke kan kjøpe – troen på at sannheten er på min side.

Hvorfor dette betyr så mye for meg:

Dette handler ikke bare om en bil.

Det handler om verdighet.

Om at vanlige mennesker ikke skal bli behandlet som noen man kan lure og kjøpe til taushet med småbeløp.

Om å vise at man kan stå opp, selv uten penger – hvis noen velger å stå sammen med deg.

Hva pengene skal brukes til:

• Juridisk hjelp fra advokat med erfaring i forbrukersaker
• Rettssaks- og administrasjonskostnader
• Alle utgifter vil bli dokumentert og tilgjengelige for innsyn

Tusen takk for at du leste, støtter og deler.

Dette er ikke bare en kamp om penger – det er en kamp om prinsipper.

Mariusz