En liten bønn om veldedighet, måtte bli min tur på et tidspunkt.
Hei =) Jeg er kanskje voksen, men jeg trenger en "voksen-voksen" akkurat nå.
Mitt navn er Jeanette, jeg er den litt naive optimisten som nekter å gi opp troen på mennesker, selv-utvikling og positiv påvirkning, derfor er jeg utdannet lærer,- nesten.. (mangler masteroppgaven),en veg jeg tror jeg kan bidra positivt på. men livet skjedde, og jeg avsluttet uten å fulføre masteren min i høst, da tante-barnet, solstrålen på fem døde etter ett år i kamp mot kreft, det var bare strået som veltet huset, og jeg var utslitt, og utbrent. så her står jeg nå, huset måtte jeg selge for å dekke inkasso, studiegjeld opp til øra, det lille som var av overskudd er brukt opp på levekostnader og boutgifter mens jeg ventet på at vikarjobben skulle ringe, de gjorde aldri det. så mens jeg aktivt søker jobber går jeg på redusert sosialstønad og tiltakspenger. dette dekker så vidt mat og bolig.
jeg ønsker å samle inn penger til ting som:
en ny sofa,
litt mer å rutte med i hverdagen, og kanskje noen gode opplevelser i sommer så ferien blir god for barna.
reparasjon og eu-godkjenning av bilen, eventuelt skaffe en grisebillig gammel traver som er eu godkjent så jeg kan søke flere jobber.
For mest av alt jeg er mamma til to nydelige mennesker som er feilfrie og uperfekte i alle aspekter av seg selv, det er den Viktigste rollen jeg har og det er er overstående for alle valg og vurderinger jeg tar når jeg mestrer livet som voksen og skal løse utfordringene livet kaster mot oss. For det er mitt ansvar, å sørge for at de ikke merker for mye til hvor svingete og uoversiktlig grusveien gjennom livet er, før de er modne nok til å ta rattet litt og styre selv. De ba jo ikke akkurat om å dra på Roadtrip, det bestemte jeg for dem.
For bare ett par år siden så hadde jeg nok ikke vært modig nok, eller ydmyk nok som menneske til å tørre å vise sårbarhet som kreves for å be andre om hjelp i en krevende situasjon, verken for deg og hvertfall ikke for meg selv. Som Ludvik pleide å si " men ekke det farlig a?", da må du jo faktisk annerkjenne deg selv som viktig, og tørre å forstyrre samfunnet med din tilstedeværelse da jo. Stor fallhøyde, men ja, skadepotensialet er større i krateret av gode råd etter en hykler som alltid sier til folk at de kan ta kontroll og styre skuta riktig veg gjennom tåka hvis de tør å ta sin plass.
Men på tide å være tøff om enn litt vettskremt å stikke ut trynet mitt litt da, for jeg trenger faktisk litt hjelp økonomisk om dagen.
Så ganske ydmykt spør jeg: hvis du kan, ønsker og det ikke setter deg i en utsatt posisjon - om du vil bidra til spleisen min - om det så bare er med en femkroning? "mange bekker små gjør en stor Å" - sa alltid mormor i barndommen uten at jeg da skjønte at det ordtaket skulle representere så mange aspekter ved livets mange bølgedaler.
Og om du ikke ønsker eller hvilken som helst årsak ikke kan bidra, så vær så snill å send spleisen videre? På den måten gir du andre mennesker en mulighet til å vurdere å ta et valg utfra egne premisser =)
På forhånd: Uansett takk for at ga meg et blikk, og en øyeblikk av din tid.
Oppdatering:
Jeg gikk inn i dette uten forventninger, og bestemte meg for å bare prøve så godt jeg kan, enten så går det bra ellers går det over.