Da våre naboer, ukrainske Natalia og Igor Polianychenko kom til Norge med sine to "barn", schäferhunden Adel og mix-dachs'en Bierta, hadde de flyktet fra bombing av byen deres over flere måneder. De flyktet til fots flere titalls mil, og gjennom flere land.

Ved ankomst Norge måtte selvfølgelig hundene oppholde seg i karantene, isolert fra sine kjære.

Alle 4 kom seg etterhvert til Narvik og ble ganske fort våre naboer. Det er ikke vanskelig å forestille seg at alle 4, på hver sine måter, har gjennomgått store traumer. 

Både Natalia og Igor har over lang tid slitt med hver sine helseproblemer. Dessverre fikk Igor for kun kort tid siden konstatert kreftsvulst i tarmen. For dem er dette dødsdom, og ny traumatisk hendelse. Igor drar til Tromsø 19.juni og opereres dagen etter, den 20. Natalia ønsker å dra med ham, men kan ikke forlate "barna"/hundene. I tillegg til Igors kreft har også Natalia fått påvist alvorlig revmatisk sykdom, som hun er til behandling/kontroll for i Tromsø, 1 g pr mnd. Hun er allerede på bedring.

Som om ikke dette var nok fikk lille Bierta påvist/konstatert kreft i 2 svulster i jur/patter i går. Eneste livsforlengende behandling er operasjon. En operasjon som er anslått til å koste 12 - 15.000,- NOK + kostnader til etterkontroll, og gårdagens undersøkelse til kr 1155,-. For Natalia og Igor er ikke avlivning et alternativ. Bierta er barnet deres. Det er ikke vanskelig å skjønne at ekteparet er knust og fortvilt.

Bierta har fått time til operasjon den 25.juni. (hun fikk først time den 20., men fordi Igor skal opereres den 20, ønsket ikke Natalia samme dag)

De lever av stønad fra Nav, der husleie spiser nesten hele stønaden.

Jeg har tilbudt dem min/vår hjelp så langt det er mulig. Jeg har også sagt at jeg er ganske sikker på at flere naboer vil hjelpe dem i deres fortvilte økonomiske situasjon.

Natalia understreker at ingen må vippse/sette inn penger på deres konto fordi det igjen betyr at Nav vil redusere sin støtte.