🔍 Hvorfor støtte dette prosjektet?

Harald Aars, byarkitekt og nær medarbeider av Gustav Vigeland, skrev en enestående dagbok i 1920–40. Den ble først utgitt i 1952 – men i en kraftig redigert og sensurert utgave. Mange intime, kunstneriske og historiske detaljer ble utelatt eller omskrevet.

Nå skal originalmanuset få sin rettmessige form. Gjennom våren og frem til høsten 2024 har jeg, med hjelp av AI, transkribert og utgitt en første, uprofesjonell utgave (del1-3) på Amazon – som et åpent forsøk på å gjøre innholdet tilgjengelig for publikum, og samtidig vise hva som mangler i en tekst som ikke har vært gjennom profesjonell behandling.

📚 Hvis du trenger et bevis på legitimiteten i prosjektet, se her:

👉 Amazon-utgaven av dagboken (Del 3)

Den viser både hvilket enormt potensial teksten har – og hvorfor vi nå søker støtte til å gjøre dette grundig og verdig, med språkvask, redaksjonell bearbeiding og videre utvikling.

🧩 Hva skal pengene brukes til?

For å gjøre dette til en profesjonell og publiserbar bok, og samtidig legge grunnlaget for et mulig film-/TV-prosjekt, trenger vi midler til:

✅ Språkvask og redaksjonell bearbeiding

✅ Dramaturgisk utvikling og skisse for TV-serie

✅ Design, layout og trykkeklargjøring

✅ Markedsføring og synlighet

✅ Lønn til prosjektleder (transkribering, bearbeiding, koordinering)

✅ Juridisk og administrativ støtte

⸻

💬 Hva sier dagboken?

Vi lar Aars og Vigeland selv forklare hvorfor denne teksten er viktig. Her er noen utdrag:

«Jeg har aldri vært materialist», sa Vigeland lavt, da vi snakket om ånd og overjordiske krefter. «Jeg kjenner det meste av all verdens skulptur – men mine ting, de kan vente. La Europa komme hit.»

«Jeg ga ikke noe bort uten å få noe igjen», sa han om kontrakten med kommunen. «Det er jo et bytte. Jeg får bygningen å arbeide i.»

«Det er som et eventyr uten ord», sa et barn fra Møllergata skole da de så reinsdyrgruppen. Vigeland ble rørt. «Om bare våre kunsthistorikere hadde såpass forståelse som disse barna.»

«Tenk at de brente alle tegnebøkene mine», sa han om tuberkuloseutbruddet i Mandal. «Men biblene fikk slippe. For de kunne jo ikke være smittet.»

❤️ På sikt – støtte til Vigelandsparken

Etter at prosjektet er realisert, planlegger vi at en prosentandel av inntektene fra boken og eventuelle tilknyttede produkter skal doneres til bevaringsarbeid for Vigelandsanlegget – som en symbolsk takk tilbake.