Min far døde igår. 

Fredag 15 august 2025

En staut og høy 1955 modell. Kreolsk opprinnelse. En kar som visstnok satte spor i mange sine hjerter utover årene. 

Jeg har lyst å si farvel til han, men dillemaet er; han bor nesten på andre siden av verden. Seychellene. En pitteliten øygruppe ut på det Indiske Hav. Nord for Madagskar. 

Min historie og hvorfor jeg starter denne Spleisen: Jeg er dels arbeidsledig. Har gått på AAP en stund. Jeg jobber som ringe/ferievikar innenfor helsevesenet. Jeg prøver så godt jeg kan å få meg en bedre jobb i Norge, helt siden jeg kom tilbake her i høsten 2010. Jeg vil virkelig jobbe. Jeg vil bidra og hjelpe andre. Men selv om jeg har tatt ørten kurs og fag, og omskolert meg , ser det ut som om ingen kommuner vil ha meg og min helsefagkunnskap , akkurat nå ...dermed er jeg her. Med en far som har dødd og jeg har ikke midlene å komme meg dit for å ta farvel. Så da får jeg bare skyve vekk min stolthet og dele min historie.

Litt om relasjonen med min far: Han visste hvem jeg var. Han visste at jeg fantes. At jeg ble født i 1979. Jeg visste hvem han var. Og jeg har stesøsken. (Tre stykk som jeg ikke har møtt på noen tiår). Før jeg flyttet til Norge, fikk jeg av og til litt tid med han. På hans premisser. Jeg skal være ærlig , meg og min far så ikke alltid øye for øye på visse ting. Jeg har gått rundt med mye bitterhet, sinne, forvirring og gamle sår som har tatt skikkelig evigheter å gro. Jeg har gått på store smell i veggen en del ganger og mye av den ensomheten preget meg. Min barndom var fin. Jeg har egentlig hatt en flott barndom der mor mi ( og hennes familie) var den som hadde hovedansvaret for meg. Men den jentedrømmen om å " kanskje en dag" få opprettet litt bedre relasjon med min far, snakke ut skikkelig med han og vite om mine andre familiemedlemmer  lå alltid til bunns. Å bli akseptert for det individet JEG er. Han var tross alt halvparten del av mitt genetisk opphav. 

Hans historie: Han har slitt med sykdommen kreft i ett par år, på Seychellene. Han prøvde å få medisinsk kreftbehandling i utenlandsk territorium og det lot seg gjøre visstnok i ett par år, slik jeg oppfattet det. Så kom nyheten at han ikke kunne få mer medisinsk behandling. Det skjedde nylig. Så ....ikke altfor lenge siden i august....Han fikk et stygt fall og hadde da vært innlagt på sykehuset på Hovedøya, Mahé. 

Jeg fikk ikke pratet med han før han døde. Fikk ikke muligheten å besøke han. Mest fordi jeg ikke visste hva som skjedde. Hvor alvorlig disse ukene var. Og kanskje ja....Fordi jeg valgte selv å beskytte meg selv alle disse årene. 

Jeg visste at denne tiden ville komme. En eller annen gang. At den telefonen kommer til å ringe med den beskjeden. Men ingen forbereder deg om hvordan dine følelser faktisk vil være den dag man får den telefonen. 

Nå sitter jeg med ønsker om å kanskje dra, helt på andre siden av jordkloden. Uten mine barn. Uten min samboer. Bare for å kanskje få lille muligheten å kunne i hvertfall se kisten hans bli senke under jorden. Ta min siste farvel. 

Men derfor strekker jeg ut en desperat hånd. Med noen sin støtte, kunne jeg kanskje få den reisen til. Uansett om jeg må sove på flyplasser unnaveis. ( selve flyreisen kan ta 16 timer fra lille Norge til enda mindre Seychellene) En flybillett koster minimum 11 - 12 000 kr tur/retur. 

Jeg vil på ingen måte trygle og be folk. Jeg skjønner alle sliter med sine personlige historier og sin egen harde hverdag. Men har dere litt til gode, så setter jeg virkelig virkelig pris på hver eneste øre / krone jeg kan samle inn. Hvis ikke denne turen lar seg gjøre, så har jeg gjort mitt aller beste .... Og hvis ikke jeg når det faktiske målet mitt her på Spleis, så kan jeg donere heller de innsamlede midlene jeg har fått til en like verdig kreftsak. Muligens her i Norge... til å hjelpe andre kreftsyke pasienter som lider. Gi dem og deres familier en siste sjanse til å ta farvel. Eller at pengene går til forskningssprojekter. 

Her ender min Spleis sak så her... jeg setter enormt stor pris at du leste dette..... at du tok tiden .....evige takknemlighet hilsen fra Cheryl