Noen har etetrlyst regnskap på Spleisene vi har hatt til produksjon av filmer for Rettssikkerhet for alle. Vi poster dette regnskapet på nytt, slik at det kommer øverst i oppdateringene. 

Spørsmål: Hvorfor stod de første Spleisene til filmproduksjon under Sonia Loinsworths (intervjuerens) Enkeltforetak? Svar: Fordi foreningen ikke var registrert i Brønnøysundregistrene enda. 

Regnskap for denne spleisen:

Kjære deg som har bidratt til denne spleisen.

Hjertelig takk for støtten. Midlene har kommet inn og regningene er betalt.

Nedenfor ser du regnskapet. Overskuddet på ca. 6 500 går til lommepenger.

Kommentarer til regnskapet:

1) Konferansehotell koster det samme som leie av et filmstudio. På hotellet betaler man dagpris for lunsj , kaffe og frukt på filmrommet i stedet for leie.

2) Alle involverte har reist fra ulike steder og bodd på hotellet under de 9 innspillings-dagene.

3) Filmselskapet dekker egne reisekostnader under faktura. Den inkluderer leie av dyrt utstyr for filmproduksjon og klipping, honorar og etterbearbeiding av filmintervjuene for YouTube formatet. (Dette gjelder tilpasning og optimalisering av klipp, lys og lyd.)

Filmintervjuene publiseres ukentlig og langt inn i mars måned 2026, her og i Rettssikkerhet for alle's sosiale medier.

For deg som ikke vet noe om filmproduksjon:

Filmproduksjon er dyrt. Filmteamet kom med et svært lavt tilbud på 29 500 per film, sammenliknet med bransje standarden. Vi har ikke fått inn i nærheten av dette beløpet, men alle har sagt seg villige til å jobbe tilnærmet gratis for å få dette prosjektet til. Uten deg hadde det ikke vært mulig. Takk igjen!

Kjære deg som bidro til denen spleisen i fjor høst: 

Dette blir den siste oppdateringen du mottar. 

Vi setter stor pris på støtten du har bidratt med. De siste intervjuene er nå publisert fra denne bølgen av intervjuer som ble produsert i november 2025. 

Se de siste to intervjuene med Dag Hauffen her:

Foreningen Rettssikkerhet for alle har satt i gang en ny Spleis for å muliggjøre nye intervjuer med utsatte for rettssikkerhetsbrudd, og med fagpersoner på feltet. 

Hvis du vil fortsette å støtte dette arbeidet, så setter vi stor pris på det: 

https://www.spleis.no/project/482990

Nye intervjuer postes i den nye spleisen, i tillegg til på nettsiden vår og på YouTube kanalen. 

Hvor lenge kan et menneske stå i motstand før noe brister? 

Nikolai Vilnes var ung da konflikten rundt Vilnes Gård startet. Som sønn av Ole K. Vilnes vokste han opp på Vilnes gård i Sunnfjord, i skyggen av en eiendomskonflikt som skulle forme hele hans voksne liv. Her beskriver han en type motstand – en stemning, et press, en følelse av å være uønsket. 

I dette intervjuet forteller den tidligere politikeren åpent om hva langvarig konflikt gjør med kroppen, tankene og selvbildet. 

Om å stå i konstant beredskap. Om å bli mistenkeliggjort. Om å leve under konstant press og miste nattesøvnen.   Han snakker også om møtet med det norske systemet – rettsstaten han en gang hadde tillit til. Hvordan det oppleves når du søker hjelp og i stedet opplever at du har null rettssikkerhet. Om samtaler med psykologer og hjelpeapparat – og opplevelsen av at de kun vil dele ut diagnoser, medisiner og få ham inn i psykiatrien.   

Hva skjer med et ungt menneske når kampen ikke bare handler om eiendom, men om troverdighet, identitet og verdighet? 

Dette er en personlig fortelling om press over tid. Og om hvordan et liv uten rettssikkerhet forandrer synet på landet du trodde du kjente.

Til deg som har bidratt til produksjon av videointervjuer i fjor høst: 

Vi inviterer deg igjen til å bidra til produksjon av 12 nye intervjuer i mars og april 2026, som skal publiseres mellom påske og sommerferien. 

Vi publiserer et nytt intervju hver søndag, og er ikke ferdige med å publisere de vi allerede har laget, med din uvurderlige hjelp. 

Men for at overlappingen skal bli sømløs (en ny episode hver søndag) trenger vi å samle inn midler til ny produksjon nå. 

Vi setter stor pris på din støtte. Uten deg vil dette arbeidet ikke være mulig. 

Støtt spleisen her:

https://www.spleis.no/project/482990

Hilsen Oss i rettssikkerhet for alle

(Vi har søkt støtte fra mange fond og offentlige tilskuddsordninger, men får - ikke overraskende - avslag overalt.)

Ole K. Vilnes eier Vilnes gård i Sogn, en eiendom som har vært i familiens eie i generasjoner.

Som liten gutt opplevde han noe som den gang virket helt uskyldig. En nabo kom innom og ba ham om å hjelpe til med å tegne noen streker på et kart. Ole ønsket å være flink og hjelpsom, og gjorde som han ble bedt om. Senere samme dag fikk han kjeft. Faren, som hadde vært ute i fjøset, forsto at noe var blitt feil. Kartet stemte ikke. Streker var trukket på en måte som ikke samsvarte med virkelige grenser. Episoden ble lagt bak dem, og livet gikk videre.

Tretti år senere dukket den samme historien opp igjen – med fullt alvor. Naboene kom samlet og fremmet et formelt krav på deler av Ole K. Vilnes sin eiendom.
Et krav som etter hans vurdering ikke hadde rot i verken historisk eierskap, faktisk bruk eller reelle grenser. Saken endte i retten.

Under forberedelsene til rettsprosessen ble kartet lagt frem som bevis. Kartet Ole selv hadde tegnet på som barn!
Nå ble det presentert som et historisk dokument – angivelig fra 1880 – og brukt som grunnlag for et eiendomskrav.

Dette kartet, som aldri var utarbeidet av fagpersoner, og som aldri burde hatt rettslig verdi, ble tillagt avgjørende vekt. Det som begynte som en lokal eiendomstvist, viste seg å være inngangen til noe langt større. Gjennom dokumentasjon, arkivmateriale og tekniske bevis avdekkes et omfattende system av forfalskninger og manipulerte kartgrunnlag som rammer mange titusener av grunneiere i Norge. Kartverket, Riksarkivet, en rekke kommuner, domstoler og andre offentlige instanser er involvert i det som fremstår som et systematisk kartbedrageri.

Dette er ikke lenger en historie om én gård i Sogn
Det er en historie som angår alle som eier en grunneiendom i Norge. Når kart kan endres, manipuleres eller brukes uten reell etterprøving, settes selve fundamentet for eiendomsretten i spill. Dokumentasjonen viser at dette ikke er enkeltstående feil, men et mønster med konsekvenser for hele befolkningen.

Dette kan dreie seg om Norges største kart- og eiendomssvindel.

Vi tar opp svært alvorlige saker her i Rettssikkerhet for alle.  

Men handlingsmønstrene i politiet, påtalemyndigheten og i domstolene i forbindelse med justismord er ikke kun forbeholdt store saker.  I dette intervjuet får du høre Anne Lises historie om en politiadvokat som produserer falske straffesaker på løpende bånd, og som fortsatt jobber i politiet etter selv å ha blitt dømt for sine handlinger i tjenesten.  

 Den påståtte krenkeren i denne saken, Anne Lise, bor på egen eiendom. 

Naboen har kun fritidseiendom, det vil si: feriehus. Likevel oppholdt naboen - Anne Lises mor - seg stadig oftere i sitt feriehus, mens hun samtidig hadde fått ilagt besøksforbud mot sin egen datter. Den påståtte krenkeren er her ilagt besøksforbud mot naboen (sin mor) på egen eiendom i ett år, noe som er ulovlig. Hun kan altså ikke oppholde seg i egen hage eller se ut av vinduet og over mot naboen i perioder på et år av gangen, da dette oppleves som krenkende. I tillegg er hun bøtelagt for forholdene mens straffesaken gikk i domstolene, noe som også er ulovlig.   

Velkommen til rettsstatens utgave av Pompel og Pilt! 

Dommeren i saken er forøvrig tidligere PST-sjef Jørn Holme. Se dommene mot både Breidalseter og politiadvokaten på vår nettside.

Dette er en oppsummerende samtale mellom politivarsleren Vigdis Bollerud og kunstneren Sonia Loinsworth, som er intervjuer i denne videoserien laget for Rettssikkerhet for alle.  

(NB! Kortepisoden om prestesaken i Bergen inngår i denne episoden, med mer informasjon. Presten ble sagt opp fra sin stilling i Den Norske kirke etter dette intervjuet ble spilt inn. Den opplysningen kommer ikke med i intervjuet.)  

Hva har vi sett så langt?  Hvor mye har vi avdekket av det som foregår bak fasaden i politiet, påtalemyndigheten, domstolene og i offentlig forvaltning generelt? 

 Og hva er det som skjer på politisk nivå i Norge, som gjør disse katastrofale livssituasjonene for enkeltmennesker mulig?  Alt vi har dokumentert til nå – sammen med nærmere 400 saker som ligger i innboksen vår og som ennå ikke er offentlig kjent – er så alvorlig og omfattende at det ikke lenger er mulig å forklare det som enkeltstående feil. Dette fremstår som systemisk svikt.  Hvordan kan dette foregå i Norge, målt som verdens nest beste rettsstat, uten at de som er satt til å gripe inn, håndheve loven, fremme rett og hindre urett, faktisk gjør nettopp det?  Hvorfor sørges det ikke for at befolkningen har en reell og fungerende rettsstat?  Lytt til denne samtalen mellom Sonia og Vigdis, og gjør deg opp dine egne tanker om hva som faktisk foregår i landet vi alle er så glade i.

Per Einar Guthus ble som ung mann i militæret lagt på gulvet og gitt en sprøyte i armen. Det var en vaksine mot hjernehinnebetennelse. I etterkant ble han alvorlig syk, og har siden vært vaksineskadet. 

Denne erfaringen ga ham en særskilt posisjon og motivasjon til å følge med på og forsøke å forutse nye pandemier før de oppstår. I rollen som varsler knyttet til dette har han senere blitt utsatt for en uriktig og stigmatiserende barnevernssak, og deretter en uskyldig domfellelse.  

Denne saken vekket en dypere interesse hos Per Einar for å undersøke hva som foregår bak fasaden i barnevernet, kommunen og domstolene i områdene Tønsberg, Sandefjord, Andebu og på Nøtterøy.   Det han forteller om i dette intervjuet er nok til å ta nattesøvnen fra de fleste - og nesten ikke til å tro. Av den grunn har vi valgt å legge ved omfattende dokumentasjon og artikler fra blant annet redaktørstyrte medier som bakgrunn og underlag for denne episoden, på vårt nettsted her: https://www.rettssikkerhet.org/histor...

Jan Erik Storeides sønner har vært fulgt med på av barnevernet siden de ble født. 

Da guttene var 9 og 10 år gamle, ble de hentet ut av hjemmet og plassert i fosterhjem. Brødrene ble splittet. Siden den gang har de hatt ett eneste ønske: å få komme hjem og bo sammen med foreldrene sine og hverandre.  Guttene har i årevis uttrykket dette ønsket, også offentlig i sosiale medier, men blir ikke hørt av domstolene. De er nå 15 og 16 år gamle. 

Saken bærer klare likhetstrekk med andre barnevernssaker der det stilles spørsmål ved lovligheten av vedtakene. 

Da familien flyttet til Sverige, ble barna hentet av barnevernet uten gyldig akuttvedtak. Senere, under et ferieopphold, ble guttene hentet av politiet og tvangsplassert tilbake i fosterhjem i Norge. Barnevernet påberopte seg nødrett!  Til slutt tok den ene et valg selv: Han pakket sakene sine og dro hjem til mor og far i Sverige.  I dette intervjuet forteller Jan Erik Storeide om hvordan bekymringsmeldinger til barnevernet kan misbrukes, og om et system som ikke lytter til barna det gjelder.

Silje Schevig er psykolog og driver også podcasten Snakk med Silje. 

I Rettssikkerhet for alle har vi gjennomført en rekke intervjuer om svært alvorlige saker der enkeltpersoner stiller seg opp mot rettsstaten og andre deler av maktapparatet – og blir feilbehandlet over tid.  Den psykologiske belastningen dette medfører er enorm. Mange beskriver situasjonen som å leve i krig. 

Over tid blir mange sykmeldt og uføretrygdet, og i noen tilfeller ender belastningen i selvmord.  

I denne samtalen snakker vi med Silje Schevig om hva det gjør med menneskets psyke å stå i et så sterkt og vedvarende maktubalansert forhold, hvilke konsekvenser det kan få, og hva man kan gjøre for å ivareta seg selv i en slik situasjon. Vi snakker også om medienes rolle i disse sakene.

Per-Yngve er økonom, forfatter og foredragsholder.  

Han er mannen som gjorde det samfunnet ber oss om å gjøre – å varsle om lovbrudd og uregelmessige forhold. To ganger gikk han imot makt, lojalitetskultur og lukkede rom. Første gang, i Siemens, ble sannheten bekreftet. Systemet ble tvunget til å rette opp. Han vant frem, men den personlige kostnaden var høy.   

Andre gang var det annerledes. 

Da Monsen varslet om alvorlige forhold i Fretex på vegne av en annen, var det ikke lenger sannheten som ble prøvd, men han selv. Prosessen ble lang, nedbrytende og ensom. Denne gangen beskyttet systemet seg selv. Monsen tapte – ikke fordi han tok feil, men fordi prisen for å utfordre makten var for høy.  I dag bærer han begge erfaringene. Han vet hvordan det føles når rettsstaten fungerer – og når den svikter. Nå bruker han livet sitt på å hjelpe andre varslere som står alene mot rettsstaten.   Dette er ikke bare én manns historie. Det er en advarsel. Om et samfunn der sannhet bare tolereres så lenge den ikke truer dem som sitter på makten.

Sommeren 2014 inviterte Øystein Flenning et ungt amerikansk par som var på besøk i Oslo, hjem til seg. Det skulle vise seg å bli hans livs verste beslutning. 

Etter en sushimiddag og et par glass vin befant han seg plutselig i en livstruende situasjon.  Øystein, kjæresten og kjærestens mor ringte politiet gjentatte ganger for å få dem til å komme. Først etter en time ankom politiet. Da hadde Øystein fått 19 livstruende knivstikk. Han lå på bakken i en blodpøl.  

Mannen som knivstakk ham gikk fri, mens Øystein selv ble dømt for forsettlig vold mot kvinnen – basert på et påstått slag mot nesen hennes.  

Saken er grundig dokumentert i TV 2s dokumentar «Direktøren». Her presenteres nye og rystende opplysninger om rettsstatens håndtering av saken, som hittil ikke har vært offentlig kjent.

En julidag i 2015 satt lastebilsjåføren Markus «Webasto» Myrvold bak rattet med stereoen på. Han bremset inn i en sving og så at hengeren lå der den skulle. Sekunder senere smalt det – så kraftig at han knapt klarte å holde fast i rattet.  Dette ble starten på et årelangt mareritt. 

Markus’ historie er den første fra en lastebilsjåfør som har vært i dødsulykke grunnet overbremsing, altså feil på rulleprøvene på verkstedet. Den viser hva det gjør med et menneske å uforskyldt ha forårsaket et annet menneskes død – og bli dømt til fengsel for det.  

Hvert år går liv tapt på norske veier på grunn av disse bremseprøvene, noe som kunne vært unngått.

Kjære deg som har bidratt til denne spleisen. 

Hjertelig takk for støtten. Midlene har kommet inn og regningene er betalt. 

Nedenfor ser du regnskapet. Overskuddet på ca. 6 500 går til lommepenger.

Kommentarer til regnskapet: 

1) Konferansehotell koster det samme som leie av et filmstudio. På hotellet betaler man dagpris for lunsj , kaffe og frukt på filmrommet i stedet for leie. 

2) Alle involverte har reist fra ulike steder og bodd på hotellet under de 9 innspillings-dagene. 

3) Filmselskapet dekker egne reisekostnader under faktura. Den inkluderer leie av dyrt utstyr for filmproduksjon og klipping, honorar og etterbearbeiding av filmintervjuene for YouTube formatet. (Dette gjelder tilpasning og optimalisering av klipp, lys og lyd.)

Filmintervjuene publiseres ukentlig og langt inn i mars måned 2026, her og i Rettssikkerhet for alle's sosiale medier. 

For deg som ikke vet noe om filmproduksjon:

Filmproduksjon er dyrt. Filmteamet kom med et svært lavt tilbud på 29 500 per film, sammenliknet med bransje standarden. Vi har ikke fått inn i nærheten av dette beløpet, men alle har sagt seg villige til å jobbe tilnærmet gratis for å få dette prosjektet til. Uten deg hadde det ikke vært mulig. Takk igjen!

Vigdis forteller: En psykisk syk kvinne i Bergen anmeldte for et år siden en prest for å ha utsatt henne for grove seksuelle overgrep over en periode på sju år. 

Kvinnen har vært på alle hotellene i byen og «levert» seksuelle tjenester til mange menn i hans nettverk. Anmeldelsen er nå henlagt – uten at politiet har åpnet mannens telefon, der kommunikasjonen med både denne kvinnen og mennene som misbrukte henne, foregikk.   

Mannen er prest i Den norske kirke, har høy grad i Frimureriet, var kommunepolitiker for Arbeiderpartiet, og altså hallik – ikke i kommersiell forstand, men ved å utnytte en sårbar person. Politivarsleren Vigdis forteller for kvinnen, som ikke kan stå frem her med sin historie.   

Denne saken avslører et nettverk av makt og kameraderi som beskyttes hele veien inn til statsadvokaten i Hordaland.  Vi er inne i et særdeles uverdig hjørne av maktmisbruket som foregår fra offentlige myndighetspersoner og mot befolkningen. Likevel viser dette hvordan kameraderinettverkene kan gjøre som de vil på alle områder, fordi de beskyttes av «sine» i stat og kommune.  

Denne korte episoden er del av et større varsel som nå er sendt til alle stortingspolitikere – om korrupsjon i politiet og påtalemyndigheten. Derfor publiseres den i dag. Full episode kommer snart.

Pilar Catalaya Cortes Skovly ble adoptert fra Colombia som baby.  

Det som skulle være en trygg barndom, ble starten på et liv ingen små barn skal måtte oppleve. I adoptivfamilien møtte hun fysisk vold, psykisk terror og seksuelle overgrep fra sin egen adoptivfar – allerede fra treårsalderen.  

Fra hun var sju år gammel startet han også med å feilmedisinere henne på tunge antipsykotiske medisiner, ved hjelp av sitt nettverk av psykologer, leger og psykiatere. Hun fikk 12 ulike diagnoser og gikk på 24 forskjellige medisiner samtidig. Dette ble hennes hverdag gjennom hele oppveksten. I dag har hun ingen diagnoser.   

Som voksen skrev hun bok om det hun hadde vært utsatt for.  

Da svarte adoptivfaren med å bruke sitt nettverk: han satte i gang en prosess for å ta barna fra henne. Han kommer fra et innflytelsesrikt frimurermiljø og har hatt posisjon og nettverk til å påvirke både barnevernet, politiet, domstolene og andre mennesker rundt seg. Nå har statsadvokaten i Oslo beordret ny etterforskning.   

Dette intervjuet er et vitnesbyrd om ekstrem overlevelse, om mot – og om hva som skjer når makt, overgrep og feilmedisinering får skjule seg bak lukkede dører i Norge.  Pilar skulle ikke ha overlevd det hun opplevde. Her forteller hun sin historie.

To svært intense uker med innspilling av 16 nye intervjuer er nå over. Folk har reist fra hele landet for å dele historiene sine med oss.

Det er tungt å lytte til så mange harde skjebner, men samtidig gir det håp at vi samles – og at historiene endelig kommer ut i lyset.

Norge fremstår i økende grad som et papp-demokrati.

Under overflaten er det helt andre krefter som styrer – i barnevernet, i kommunene og i (retts)staten. Samtidig ser vi et tydelig skille mellom de som vet at det er slik, og de som ikke vet.

Vi publiserer et nytt intervju hver uke i laaang tid fremover.

Tusen takk til deg som har bidratt til å gjøre dette mulig!

Vi mangler fortsatt midler til å dekke regningene til reiseutgifter, leie av filmstudio, og litt honorar til filmproduksjonsteamet. Vi hoppet rett og slett, uten sikkerhetsnett. Så viktig er dette arbeidet for oss. 

Hvis du har mulighet til å dele denne spleisen en siste gang i dine sosiale medier eller andre steder, setter vi stor pris på det. Takk!

https://www.spleis.no/project/459309

I november holdt Shada-teamet en pressekonferanse i Oslo der nye bevis i saken ble presentert. 

I etterkant intervjuet vi Vinsrygg om de nye funnene, samt om redaktørstyrte mediers rolle i møte med denne saken.

Hva skjer når rettsstaten ikke lenger beskytter borgerne, men seg selv? 

I denne episoden møter du politivarsleren Vigdis Bollerud, som løfter på lokket til et system de færreste tør å snakke høyt om.  Hun forteller blant annet hvordan: 

• 90 % av sivile taper når de møter stat eller kommune i retten 

• Domstolene rutinemessig underkjenner bevis som ville vært avgjørende i enhver rettferdig prosess 

• Norske dommere i praksis har amnesti – ingen reell ansvarlighet når loven brytes 

• Medlemmene i foreningen Rettssikkerhet for alle! forteller om historier som ikke skulle vært mulig i en moderne rettsstat  

Dette er en samtale om makt, fryktkultur, taushet – og om kampen for å gjenopprette noe helt grunnleggende: en rettsstat som overholder norsk lov og internasjonale menneskerettigheter.   

Hvis du trodde du visste hvordan norsk rettssikkerhet fungerer, kommer denne episoden til å sette alt på plass i et helt nytt lys.

Dette er historien om Åsne Linnerud, sykepleieren som ledet kirurgi-avdelingen ved Rjukan sykehus med svært gode resultater. Da hun varslet om kritikkverdige forhold under den styrte nedleggelsen av sykehuset, gikk hun fra å være en respektert leder til å bli utsatt for en omfattende svertekampanje.   

I denne videoen forteller Åsne hvordan et velfungerende sykehus ble ofret, hvordan systemet brukte sin makt for å kneble henne, og hva dette sier om varsling, lojalitet og pasientsikkerhet i norsk helsevesen.

Takk! for ditt bidrag til denne spleisen. 

Det er uhyre viktig for gjennomføringen av de nye intervjuene. Vi har valgt å intensivere oppdraget, og kjører dobbelt så mange intervjuer i november som opprinnelig planlagt - altså 16 intervjuer. 

Derfor: DEL spleisen videre til alle du kjenner som kanskje vil være med og bidra, og DEL  i dine sosiale medier. 

Myndighetene innfører nå lover mot desinformasjon

Når medieplattformer kan motta milliardbeløp i bøter for å spre feil informasjon, vil de sensurere enda mer enn før. Hvem bestemmer hva som skal være feil informasjon, og hva gjør slike regler med vårt ytringsrom?

Vi i Rettssikkerhet for alle intervjuer kun mennesker som har veldokumenterte saker, men husk at når rettsstaten bestemmer seg for å få en domfellelse gjennom som tjener statens interesser, så gjør den det - uavhengig av dokumentasjon.

Digital Services Act (DSA) består av mange nye reguleringer fra EU, som nå holder på å bli innført i Norge, og som vil begrense muligheten til å snakke fritt.

Vi har et kort vindu nå.

Er domstolene våre lovlige? Spørsmålet burde være absurd – men ifølge varsleren Hans Eirik Olav er svaret nei.  

Dette er filmer vi har laget med støtte fra forrige SPLEIS. Hjelp oss å lage nye intervjuer!

Han har gransket systemet fra innsiden, og dokumentert det som kan være et av de mest alvorlige rettssikkerhetsbruddene i moderne norsk historie:  Dommerne i Norge har i mange tilfeller ikke avlagt gyldig embetsed og dommerforsikring slik Grunnloven og Domstolloven krever.  Dette handler ikke om formaliteter. En ugyldig ed betyr en ulovlig sammensatt domstol – og dermed at dommene de avsier, i prinsippet, er ugyldige.  

Olav viser til klare brudd på:  

Grunnloven §§ 21, 22, 95 og 96  Domstolloven § 60  Embetsloven § 1, og  Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 6 – retten til en uavhengig og lovlig oppnevnt domstol.  

Når han forsøkte å stille spørsmål ved lovligheten i retten, ble han møtt med taushet – og til slutt trusler om fraværsdom dersom han ikke godtok de samme dommerne han mener sitter ulovlig.  I intervjuet forteller han hvordan dette ikke bare handler om juss, men om et system som har mistet sin egen legitimitet. Når lovens voktere selv bryter loven, hvem beskytter da borgerne?  Dette er et varsko om at rettsstaten Norge kan være på feil side av sitt eget lovverk.

Takk! for at du støtter dette viktige arbeidet. 

Nytt intervju: DEL gjerne både intervjuet og Spleisen i dine sosiale medier.

Helge Andersen: Bremsedrap

Kjører du bil? Har du noen gang familiemedlemmer eller andre du bryr deg om med i bilen sammen med deg? Da burde du få med deg denne.   

Dette er bilmekanikeren, bremseeksperten og lastebilsjåføren Helge Andersen. Han jobbet i Statens Vegvesen da han oppdaget alvorlige feil på utstyret som måler bremsekraften på lastebiler med tilhengere, og som forårsaker unødige dødsfall på norske veier hvert år. Han har varslet i mer enn 20 år, uten at varslene tas alvorlig.   

Dette er en helt utrolig beretning om korrupsjon og mafialiknende tilstander i staten, med flere drapsforsøk mot varsleren og hans familie - og med en livsfarlig arbeidspraksis som den dag i dag tar liv på norske veier. Korrupsjonen strekker seg helt opp til toppen i Statens Vegvesen og Vegdirektoratet, via Regjeringsadvokaten og helt inn på Stortinget.  

Se Brennpunkt-dokumentaren KOLLISJON på NRK for mer kontekst.