Støtteaksjon for Geir Andreassen (Geiremann)

Dette er en tekst vi skulle ønske vi aldri måtte skrive. På vegne av vår gode venn og kollega, Geir Andreassen, ber vi nå om hjelp – noe Geir selv synes er både flaut og utrolig vanskelig. Men situasjonen er nå så alvorlig at dette er siste mulighet.

Geir har metastatisk prostatakreft, altså prostatakreft som har spredt seg til skjelettet og danner metastaser flere steder. Kreften skyldes en genmutasjon, og han fikk diagnosen for tre år siden.

Siden da har Geir gjennomgått hormonbehandling, cellegift og stråling. Nå er det bare én siste cellegiftkur igjen som det norske helsevesenet kan tilby.

Han fikk fire behandlinger før det ble pause for strålebehandling av metastaser i ryggen. I september ble han tatt inn i Impress-studiet ved Radiumhospitalet for utprøving av en testmedisin som matchet genmutasjonen – egentlig en medisin utviklet for lungekreft. Denne behandlingen ble avsluttet i november fordi den ikke hadde effekt, og PSA-tallet steg kraftig.

Men det finnes fortsatt håp – bare ikke i Norge.

I land som Tyrkia, England og Finland er behandling med det radioaktive legemiddelet Lutetium-177 godkjent. Dette er ikke godkjent i Norge, hovedsakelig på grunn av prisen. Ifølge kreftlegen koster en full kur med seks behandlinger rundt 1 million kroner.

Flere pasienter som har blitt definert som “ferdigbehandlet” i Norge, har hatt god effekt av Lutetium-177. Det finnes ingen garanti for at det vil fungere for Geir, men etter to behandlinger kan man se om det har ønsket virkning. Hvis ikke, kan man stoppe eller bytte til alternativet Actinium.

Behandlingen er utviklet for å drepe kreftceller uten å skade friskt vev. Den kan slå ned PSA-tallet og bremse kreften – ikke permanent, men kanskje i måneder eller år. For Geir betyr denne tiden alt.

Så hvorfor ikke bare låne penger?

Geir har forsøkt – men banken sier nei. Han vurderer også å selge leiligheten, men det vil ta tid, og kreftbehandling kan ikke vente. Dersom han i ettertid skulle få innvilget lån eller annen finansiering, vil penger som overstiger behovet bli tilbakeført til de som har bidratt.

Problemet er at behandlingen må betales privat.

Bare for å komme i gang må man ut med 100 000 kroner, og full behandling ligger på rundt én million.

Alle donasjoner går direkte til Geir og uavkortet til behandling.

Derfor ber vi – ydmykt og med hjertet i hånden – om hjelp på vegne av Geir. Dette er noe han synes er svært vanskelig, og han hadde aldri spurt dersom det fantes andre muligheter.

Alle bidrag, store som små, betyr enormt mye.

Tusen takk til alle som bidrar, deler eller sender varme tanker. Det betyr mer enn dere aner.

Hilsen Roger Oredalen