Da skal alle som "kvalifiserte" til å motta et av de signerte trykkene til Julie Trosterud ha fått beskjed om å kontakte meg eller Per. På den måten kan vi få takket og overbragt et av de flotte trykkene til Julie.
Nok en gang vil Per og jeg takke for alle bidrag og hilsninger.
Ta kontakt på: hc@byggimportoren.no
Hilsen Per og Henning
Da er Spleisen over for denne gang, en stor takk til alle som bidro. Nå gjenstår en liten utfordring, nemlig å dele ut de 27 trykkene som Julie Trosterud donerte til denne "dugnaden".
For at vi skal få til dette må vi ha kontakt med alle de anonyme giverne som er interessert i å motta et av de to motivene.
Kontakt: hc@byggimportoren.no
Så skal Per og jeg sørge for at de som bidro får et av de utlovede nummererte og signerte originaltrykkene Julie donerte.
Nok en gang må Per og jeg takke for at dere som bidro muliggjorde dette prosjektet hvor styrkene ved fronten i Kharkiev fikk overlevert en pickup. Dette gjorde et sterkt inntrykk både på Per og meg, noe dere kan lese om i Hans Petter Bjerva sin artikkel i Aust Agder Blad som sto på trykk den 28. februar.
Per og jeg ser ikke bort ifra at vi melder oss til nok en tur i løpet av 2026.
EMOSJONELT: F.v. Per Bergerud og Henning Christensen i det de overleverte bilen til ukrainske styrker i Kharkiv, denne uka. Foto: Privat
Av
Oppdatert: 28.02.26 08:36Publisert: 28.02.26 07:00
Henning Christensen og tidligere skihopper Per Bergerud var torsdag på vei ut av Ukraina etter en nesten 3000 kilometer lang reise. Bak seg hadde lagt lange dager preget av bilhavari, kollisjon, overnatting i bomberom og artilleriangrep bare kilometer unna frontlinjen.
Da AAB ringer på torsdag sitter Henning Christensen og kartleser Per Bergerud på en ti timer lang togreise mot grensen til Polen. Christensen er en kjent
deltids-innbygger i Risør, og med seg har han Bergerud, som mange kjenner igjen fra idretten. De er slitne, uflidde og har ikke spist en skikkelig middag på
flere dager, men oppdraget er fullført: Evakueringsbilen er overlevert til ukrainske soldater i Kharkiv.
– Nå ser vi fram til et godt måltid i Polen i kveld, dusj i morgen tidlig og fly hjem, forteller Christensen fra toget.
Motortrøbbel
Turen, som startet fra Norge sist lørdag, gikk ikke helt som planlagt. Frem til polskegrensa gikk det greit, men vel gjennom tollstasjonen på grensa til det
krigsherjede landet begynte problemene.
– Viftereimen på den ene bilen røyk og dynamoen på en Mitsubishi L200 fra 1998 gikk føyken, noe som førte til en ufrivillig verksteddag utenfor Lviv.
Det ga oss et døgn ekstra, så vi ble liggende bak skjema, forteller Christensens på relativt hakkete telefonlinje fra Ukraina.
Men problemene stoppet ikke der.
– En militær stoppost kom litt brått på kolonnen vår, og da det var snøvær og glatt på stedet, så endte to av bilene i kolonnen med å kollidere i hverandre.
Takket være en snarrådig trailersjåfør med kjetting, fikk de imidlertid rettet ut fronten på den ene pickupen, slik at de kunne fortsette. Vi måtte derimot sette
igjen en av de fem bilene på et verksted der, forteller han.
Ferden videre gikk gjennom store deler av det enorme landet – før de kom fram til destinasjonen der bilen skulle overleveres, i Kharkiv. Langs strekningen nær Zaporizjzja var de på det nærmeste kun tolv kilometer unna de faktiske krigshandlingene ved fronten, og de kunne høre konstante artilleriangrep.
– Vi var nok kanskje litt uvitende om hvor tett på vi var, før vi kom til Kharkiv og ble fortalt det av soldatene som overtok bilen. De ristet litt på hodet da de hørte at vi hadde kjørt den ruten, innrømmer Christensen, som legger til at de burde nok forstått det - da de nærmest var alene på motorveien.
UHELL: To av bilene i kolonnen krasjet i hverandre ved en militær post, og én av dem måtte settes igjen på verksted. Foto: Privat
– Emosjonelt
Det mest inntrykksfulle på hele reisen var likevel selve overleveringen av bilen i Kharkiv. Bataljonen som mottok bilen var svært takknemlige for at noen hadde reist mellom to og tre tusen kilometer, for egen regning og risiko.
– Det er bare én måte å beskrive det møtet på: Det er emosjonelt. Jeg måtte bare si fra til den ukrainske soldaten at jeg ble rørt, og de overrakte signerte
flagg fra bataljonen sin. Du vil ikke tro hvor takknemlige de er, forteller en beveget Christensen på telefon.
Hele operasjonen er i regi av initiativet Slava Ukraini, som arrangerer flere slike turer. Christensen var her på sin tredje tur for organisasjonen, og i forkant av turen hadde han og Bergerud en speis gående, der flere fra Risør bidro med penger. Pengene går uavkortet til nok en bil som skal nedover til det krigsherjede landet. Alle andre utgifter betaler de som drar selv.
Etter overlevering helt øst i det krigsherjede landet satt duoen seg på toget, retning hjem. Togturen tok dem mot hovedstaden, der nytt drama skulle vente.
PÅ VEI HJEM: Her er (f.v.) Per Bergerud og Henning Christensen på toget, på vei ut av Ukraina. Torsdag kveld ankommer de Krakow, der det venter middag og varm dusj. Foto: Privat
Bomberegn i Kyiv
I Kyiv ble nordmennene nemlig for alvor innhentet av krigens virkelighet. Flyalarmen gikk, og i likhet med lokalbefolkningen måtte de to nordmennene søke tilflukt i bomberommene.
– Per og jeg fant ut at det er ikke var noe grunn til at vi skal sitte igjen, som to dumme nordmenn, og ikke gå i bomberommet når alle rundt oss gjorde det. Så i natt satt vi på metrostasjonen midt i Kyiv sentrum og hørte at det regnet bomber over byen, forteller Christensen.
Selv om de satt tettpakket med folk under jorden, understreker Christensen at de klarte å holde roen.
– Når man ser på den jevne ukrainer, som bare prøver å leve så normalt som mulig, så smitter det over på en. Samtidig vet man jo, som rasjonelt menneske, at sjansen for å dø her nede – i dette enorme landet, er sikkert like stor som å snuble ut i sjøen utenfor Peterhead i Strandgata, sier han.
Snart på trygg side
Etter bombeangrepet gikk togturen videre. Torsdag kveld, i sju, åtte tiden, lokal tid, krysset de to grensa til Polen – og et par timer seinere var de i Polens nest største by, Krakow.
Der skulle de unne seg noen goder.
– Vi har ikke fått dusja på et par dager, og heller ikke fått i oss en skikkelig middag, så det skal vi unne oss i kveld, når vi kommer fram, forteller han på den hakkete linja.
Når denne saken er ute er de nok landet på norsk jord, og Christensen sier han trolig vil ta turen til det sedate Sørlandet, denne helgen.
– Jeg har savna Risør på denne turen, så jeg kommer nok nedover i helgen for å få litt ro, avslutter han.
Når dette skrives kjører Per og jeg mot et avtalt sted hvor vår Mitsubishi L200 nå skal overleveres til en Ukrainsk soldat, efter totalt 3.000 kjørte kilometer. Turen så langt har ikke gått helt uten biltekniske problemer. Av 5 biler i konvoien har vi måttet ha 4 på verksted for utbedringer, så vi håper "givergleden", som Per og jeg er utroliig takknemlige for, fortsatt er tilstede.
Vi har avlevert sivilt tøy, varme klær, til en sammarbeidspartner og har nå ca 300 km til overlevering av bilen.
Neste utfordring for Per og meg blir nå å finne en fornuftig måte å komme oss ut av UA og over til Polen og fly hjem.
Hilsen Per og Henning
Tirsdag i forrige uke ble det holdt førermøte og ruteplanlegging er i gang.
Slik det ser ut nå blir vi en konvoi på 5 biler som setter kurs mot Ukraina førstkommende lørdag.
Per hentet bilen vi skal kjøre på fredag, en godt brukt Mitsubishi L 200 pickup fra 1998 med i underkant av 200K på telleren. Dette er bil #94 i rekken donert via Slava Ukraini, og den har fått navnet Zoya. Teknisk virker doningen helt OK, men for vår egen trivsel skal Per og jeg få ryddet og vasket bilen innvendig ila. uken.
Spleisen har nå passert NOK 55.000,- noe Per og jeg er utrolig takknemlige for.
Uten å gå for mye i detaljer om reiseruten og det er praktisk mulig, vil vi forsøke å informere alle som har bidratt med oppdateringer her underveis.
Takk til alle som har bidratt så langt, kanskje er målet om NOK 70.000,- innen rekkevidde......
Det er nå under 14 dager til avreise.
Per og jeg er utrolig takknemlige for alle bidragene som har kommet inn så langt. Vi har nesten fått inn NOK 40.000,- noe som er helt strålende.
Budsjett for en bil til fronten i Ukraina er +/- NOK 50.000,- så et mål om å få inn de siste NOK 10.000,- den siste tiden før avreise burde være innen rekkevidde håper vi.
Del derfor gjerne denne Spleisen i ditt nettverk aktivt nå de siste dagene før vi drar, så er både Per og jeg sikker på at vi når det målet.
Nok en gang må Per og jeg takke for alle bidrag og engasjementet dere har utvist.
Hilsen Per og Henning
Takk til alle som har bidratt og støttet så langt.
Denne kom på trykk i Aust Agder Blad i går.
Dette er strålende, Spleisen har nå passert NOK 11.000,-
Målet som er satt til NOK 70.000,- vil muligjø innkjøp av en (godt) brukt 4WD bil/pickup med manuelt gir og dieselmotor. Det er et stort behov for slike biler ved fronten, noe jeg ved selvsyn har sett.
Nok en gang takk til alle som har støttet så langt. 🇺🇦🇳🇴
Med nettleseren du nå bruker vil spleis.no ikke kunne brukes skikkelig. Men fortvil ikke! Du har flere muligheter;
