Akkurat nå har barnehjemmet 30 lånte kvadratmeter å bo på, og vet ikke hvor de skal gjøre av seg. Det haster å finne en løsning.

Huset deres fikk sprekker i veggene, og måtte rives da det var fare for at det skulle rase. Nå jobbes det med å bygge dette opp igjen. I mellomtiden har de fått lånt ei gammel,  lita hytte. Der har det vært trangt, men med store uteområder har det gått fint. I uværet blåste deler av taket av, og ble ubeboelig. Eieren skal rive hytta, men de har fått låne et bittelite krypinn på ett rom. Nå trenger de en plass å bo.

Barnehjemmets mamma og pappa eier et lite jordstykke rett i nærheten av der de bor nå, men har ingen penger til å bygge noe der. Pappa Cacho kan bygge selv, men trenger penger til å kjøpe sement og murstein. Håpet er å kunne bygge to rom og et toalett veldig raskt. Det tenker de at er nok frem til barnehjemmets hus er ferdig. De er lovet at barnehjemmet skal stå ferdig i juni, men det kan lett gå enda et halvt år. Eller mer. For tidsfrister holdes sjelden. Når det huset er klart ønsker de at Maria, som har vokst opp på barnehjemmet skal få det ene av de to rommene de håper å bygge på eget jordstykke. Hun har diagnoser som gjør at hun trenger hjelp resten av livet, og mamma Luzmila og pappa Cacho har valgt å være hennes verger og ta ansvar for henne. Hvis de får bygget dette, så har de en plass hun kan bo og etterhvert få litt privatliv. 

Det Luzmila og Cacho ber om nå, er penger som egentlig er deres. Etter boliviansk lov tjener arbeidstakere opp en viss sum for hvert år de er ansatte. Dette betales ut den dagen de slutter. Ved behov kan dette betales ut før. Det er en del av disse pengene de ber om å få utbetalt nå for at de skal ha et sted å bo med barna.