Olivia venter fortsatt på å få komme hjem

Olivia har nå vært borte fra hjemmet sitt i lang tid.

Hun er ikke forlatt. Hun er savnet. Og hun er dypt elsket.

Ventetiden skyldes ikke manglende vilje eller omsorg, men en sak som har blitt liggende fast i systemet. I mellomtiden lever Olivia utenfor det trygge miljøet hun kjenner, mens tiden går – dag for dag – uten avklaring.

For meg handler dette ikke bare om en hund.

Det handler om ansvar, tilknytning og om det sterke båndet mellom menneske og dyr. Olivia har alltid vært en del av familien. Hennes fravær merkes hver eneste dag.

Spleisen er opprettet for å dekke nødvendige utgifter i forbindelse med saken, slik at prosessen kan føres videre på en ryddig og rettferdig måte. Midlene brukes til juridisk bistand og kostnader som følger av arbeidet med å få Olivia hjem igjen.

Dette er ikke en kamp jeg ønsket å ta.

Men det er en kamp jeg må stå i – for Olivia.

Takk til alle som støtter, deler og bryr seg.

Hver eneste hjelp betyr mer enn dere aner.

Olivia venter fortsatt på å få komme hjem

Olivia har vært borte fra hjemmet sitt lenge.

Hun er ikke glemt, og hun er ikke forlatt. Hun er savnet – hver eneste dag.

Dette handler ikke om vilje eller omsorg, men om en sak som har blitt stående fast i systemet. I mellomtiden lever Olivia utenfor det trygge livet hun kjenner, mens tiden går uten avklaring.

For meg er Olivia familie.

Hennes fravær er ikke abstrakt – det er stillheten i hverdagen, rutiner som mangler, og et hjem som ikke er helt.

Spleisen gjør det mulig å dekke nødvendige utgifter knyttet til saken, slik at prosessen kan føres videre på en ryddig måte, med mål om å få Olivia hjem igjen.

Takk til alle som støtter, deler og bryr seg.

Det betyr mer enn jeg klarer å sette ord på.

Olivia venter fortsatt på å få komme hjem

Olivia er ikke bare hunden min.

Hun er tryggheten min. Rutinen min. Det som gjorde hjemmet levende.

Nå er hun borte.

Ikke fordi jeg slapp henne. Ikke fordi jeg ga opp.

Men fordi saken hennes ble fanget i et system som ikke ser det jeg ser.

Hver dag uten henne kjennes.

Det er tomheten i huset. Stillheten der hun pleide å være.

Vissheten om at hun lever et annet sted enn der hun hører hjemme – mens jeg bare venter.

Jeg kjemper for henne fordi hun ikke kan kjempe selv.

Spleisen gjør det mulig å dekke nødvendige utgifter i saken, slik at jeg kan fortsette å stå i dette og gjøre alt jeg kan for å få Olivia hjem.

Alt jeg ber om, er det mest grunnleggende:

Å få henne tilbake.

Takk til dere som ser oss.

Som bryr dere.

Som hjelper meg å ikke stå helt alene i dette.