Støtt tidligere lokalt ansatte ved Norges ambassade i Sudan

La oss som vanlige mennesker vise solidaritet og medmenneskelighet der Utenriksdepartementet og staten har sviktet.

Bakgrunn

Da krigen brøt ut i Sudan i april 2023, ble de tre norske diplomatene raskt evakuert fra Khartoum. De 16 lokalt ansatte ved ambassaden, mennesker som i mange år hadde jobbet trofast for Norge og norske interesser, ble derimot etterlatt i krigssonen.

Flere av dem bidro til å hjelpe ambassadens ledelse under evakueringen, med fare for eget liv. Etterpå måtte de selv flykte fra krigen, over grenser og uten visum eller trygghet. I dag lever flere av dem i flyktningleirer eller som flyktninger i land hvor de ikke har lov til å arbeide. Alle har mistet jobb, inntekt, eiendeler og trygghet.

Dette er ikke statistikk.
Dette er historiene til 16 mennesker som i mange år arbeidet for Norge – og som nå forsøker å bygge opp livene sine igjen.

_______________________________________________________________________

Under er mer om hver av dem. (Av hensyn til den enkeltes sikkerhet oppgir vi kun fornavn. Flere av dem lever fortsatt på flukt, ofte uten trygg oppholdsstatus i landene de befinner seg i.)

Muna

Historien om Muna, en av de sterkeste forskjemperene for rettighetene til gruppen, har ikke en lykkelig ende. Hun jobbet som personlig assistent for ambassadøren i Khartoum. Hun var fembarnsmor, enke og eneforsørger for de tre yngste barna etter at ektemannen døde under covid-pandemien.

Da krigen brøt ut, flyktet hun til Kairo sammen med barna. Der forsøkte hun å skape et nytt liv for familien. I desember 2025 døde Muna plutselig av hjertestans etter å ha vært utsatt for alvorlig stress og store belastninger i sin kamp for å få barna sine i sikkerhet og gi dem et bedre liv, ofte på bekostning av egen helse. Som flyktning i et fremmed land bar hun en tung byrde helt frem til sin bortgang. Utenriksdepartementet holder fortsatt tilbake midler som er trukket fra hennes lønn til skatt og trygd. Denne tragedien kunne vært unngått.

Barna hennes står nå igjen i landflyktighet, uten foreldre og uten økonomisk og emosjonell sikkerhet. Muna var mer enn noe annet opptatt av barnas fremtid og utdannelse. Vi ønsker å bidra til at hennes historie blir fortalt, og at barna kan fortsette med sin utdannelse. Under er bilder fra huset deres etter at det ble rasert av den paramilitære gruppen. 

De andre 15 kollegene

På flukt i Egypt:

Johnny – Eritreisk flyktning og tidligere sjåfør ved ambassaden. Bor i Kairo uten arbeidstillatelse og forsøker å forsørge familien. Her er bilder fra hans svært farlige flukt fra Sudan til Egypt.

Afraa – Tidligere programansvarlig ved ambassaden. Flyktet via Etiopia til Kairo og står nå uten inntekter.

Hussein – Leder for teknisk team ved ambassaden. Lever i Aswan i Egypt med familien uten lovlig opphold eller faste inntekter.

Tarik – Tidligere protokollansvarlig og talsperson for gruppen ovenfor UD og media. Bor i Kairo og mottar en begrenset billighetspensjon fra Norge. Han er den eneste av de 16 som er blitt innvilget en minimal pensjon. Under er bilde av ham og hans to søstre som han forsørger. Hans eldste søster er tungt handicappet og krever fulltids pleie.

I flyktningleirer:

Ahmed – Flyktet til Uganda for å prøve å sikre medisinsk behandling for sin datter med medfødt hjertesykdom. Familien lever som flyktninger.

Nasreldin – Var sjåfør ved ambassaden under krigsutbruddet og sliter med PTSD etter å ha satt eget liv i fare under evakueringen av de utsendte. Lever nå i flyktningleir i Uganda med familien.

Younis – Familien bor i flyktningleir i Uganda, mens han selv har forsøkt å finne arbeid i Dubai, som han nå måtte gi opp. Det fins ikke arbeide gitt uroen også der. Under er bilde av familien han forsørger. De bor alle sammen i ett telt med to senger.

Lever i eksil:

Samah – Flyktet til USA hvor hun har søkt asyl. Lever uten lovlig arbeid og uten stabile inntekter.

Eden – Flyktet via Uganda til Canada. Har permanent opphold der, men ingen faste inntekter.

Gloria – Evakuert til Filippinene. Driver en liten butikk, men inntektene er ikke nok til å leve av.

Forsøker å starte på nytt:

Samson – Flyktet til Etiopia med sin gravide kone. Har nå en deltidsjobb ved den norske ambassaden i Addis Abeba.

Silvia – Flyktet til Sør-Sudan med flere barn og mistet alle oppsparte midler. Er ikke lenger ansatt ved ambassaden i Juba.

Fortsatt i svært utsatt situasjon:

Mohammed – Forsøkte å finne arbeid i utlandet etter krigsutbruddet, men måtte returnere til Sudan og står uten inntekt.

Safa – Var i Egypt da krigen brøt ut og kunne ikke returnere til Sudan. Har oppholdstillatelse, men kan ikke arbeide.

Siddick – Ble værende i Omdurman (Sudan) under krigen og forsørget storfamilien så lenge ambassadelønnen varte. Ingen faste inntekter etter det.

_______________________________________________________________________

En glemt gruppe

Utenriksdepartementet (UD) har fraskrevet seg ansvaret for denne gruppen (se leker med pressedekning under). 

Disse medarbeiderne bar mye av den daglige driften ved ambassaden i et konfliktområde, med lojalitet og ansvar. Likevel ble de ikke evakuert. I stedet ble arbeidsforholdene deres avsluttet uten kompensasjon etter lokal lov når de var i en prekær fluktsituasjon.

Fagforeningen for lokalt ansatte, Delta UDLAF, har gått til formell varsling av saken, og kjenner til at også andre varsel har skjedd. Svaret fra kontrollkomiteen (som behandler varsling i UD) er at saken er omdefinert til en «personalsak», noe som i praksis gjør at innsyn og oppfølging ovenfor varsler stopper opp. 

Vi opplever derfor at UD ikke har håndtert saken på en åpen og ansvarlig måte.

Når de normale kanalene ikke fører frem, og tar altfor lang tid, må vi forsøke å hjelpe våre tidligere kolleger på andre måter.

Pressedekning av saken:

Norske diplomater ble evakuert, lokalt ansatte endte i krise

– Ikke ansvar for å ivareta sikkerheten

Flere reagerer på utenriksministerens uttalelser om lokalt ansatte ved ambassaden i Sudan

UD-diplomat klager departementet sitt til Sivilombudet

Hvorfor vi samler inn penger

Denne Spleisen opprettes for å gi direkte støtte til de tidligere ansatte og familiene deres. 

I stedet for anonyme systemer og prosjekter langt unna, handler dette om konkrete mennesker – personer som i mange år har arbeidet lojalt for norske interesser i et konfliktområde.

Her vet du nøyaktig hvem du hjelper.

Små beløp for oss – livsviktige for dem

En av de tidligere ansatte skrev i en melding til ambassaden da han forsøkte å få utbetalt lønn i oppsigelsestiden:

"For the Norwegian Government these are minuscule sums of money. For each and every one of us it could mean the difference between life and death for someone in our families."

For oss kan et bidrag være lite.
For dem kan det være avgjørende.

_______________________________________________________________________

Hvorfor fagforeningen engasjerer seg

Denne innsamlingsaksjonen opprettes av Delta UDLAF – fagforeningen for lokalt ansatte i norsk utenrikstjeneste. Alle midlene som samles inn går inn på en egen konto, går uavkortet til våre tidligere kolleger ved innsamlingens avslutning, og fordeles likt mellom dem. 

Som ansatte ved norske utenriksstasjoner arbeider lokalt ansatte i praksis som en forlengelse av Utenriksdepartementet og den norske staten. Når mennesker i mange år arbeider for Norge i krevende og risikofylte regioner, mener vi at deres sikkerhet og rettigheter må ivaretas langt bedre enn det som har skjedd i denne saken. 

Vi gjør dette fordi disse menneskene er våre tidligere kolleger og fortjener bedre. Hjelp oss å gi dem en mulighet til et videre liv i verdighet.

En lang kamp for grunnleggende rettigheter

Siden krigen brøt ut våren 2023 har de tidligere ansatte måttet kjempe for rettigheter som burde vært en selvfølge. 

Etter å har blitt frareist i en farlig krigssone måtte de flykte selv. Så ble de sagt opp uten reell oppsigelsestid, som er i strid med lokal (Sudansk) rett. De måtte kjempe for retten til lovfestet kompensasjon ved oppsigelse i tillegg til belastningen ved å ha mistet alt og være på flukt. 

Midler ambassaden trakk fra deres egne lønninger (skatt og trygd) etter at krigen brøt ut holdes fremdeles tilbake, og den byråkratiske kampen for å få tilgang til disse midlene som UD sitter på pågår enda, tre år senere. Sudan er i dag en feilslått stat med sviktende institusjoner. For mennesker som lever i flyktningleirer eller i eksil gir det liten mening at midler som ble trukket fra deres egne lønninger fortsatt holdes av Norge tilbake i påvente av at en fremtidig stat en dag kan motta dem.

Behovet er akutt nå. De forsøker å spise, leve, forsørge familier, og sikre skolegang for barna sine. Derfor oppretter vi denne innsamlingsaksjonen.

Et større spørsmål

Vi håper også at denne kampanjen kan bidra til å skape oppmerksomhet og diskusjon rundt situasjonen for rundt 1100 lokalt ansatte ved Norges over 90 utenriksstasjoner verden over. Vi utgjør over 60% av de ansatte på Norges utenriksstasjoner. 

Lokalt ansatte er avgjørende for at norsk utenrikstjeneste skal fungere - uten oss stopper ambassadene. Samtidig opplever mange av oss at vi faller mellom to stoler og behandles som en salderingspost i UD's budsjett. Siden pandemien har mange opplevd betydelig reallønnsnedgang, og forringelse av forsikringer og bortfall av andre grunnleggende velferdsordninger. 

Utenriksdepartementets standpunkt er at lokalt ansatte ikke er ansatt av den norske staten, men av den enkelte ambassade. Derfor kan vi etterlates i krigssoner, ignoreres ved evakuering, og oppleve en arbeidshverdag uten forutsigbarhet i store deler av verden. 

Men, ambassadene er ikke egne virksomheter - de er direkte underlagt UD og har minimalt handlingsrom. Det er UD som fatter alle vesentlige avgjørelser om lokalt ansattes arbeidsforhold, som denne beslutningen om å ikke hjelpe de lokalt ansatte i Sudan når krigen brøt ut. 

Resultatet er at lokalt ansatte ikke har en ansvarlig arbeidsgiver. 

Saken i Sudan viser hvor alvorlige konsekvenser dette kan få. En av de 16 er død, og 16 familier er på flukt.  

_______________________________________________________________________

Hvis du har mulighet, håper vi du vil bidra.

Og hvis du ikke kan bidra økonomisk, kan du hjelpe ved å dele denne innsamlingsaksjonen videre.

Sammen kan vi vise våre tidligere kolleger at de ikke er glemt av Norge. 

Vi ønsker å føye til at vi vet at denne saken også støttes av mange som arbeider i utenriksdepartementet. Flere som er både tidligere og nåværende ansatte i UD har engasjert seg i saken, og vi berømmer de som tør å stå frem i solidaritet med lokalt ansatte i krise.  

💛 Takk for at du gir og velger solidaritet der den norske staten valgte ansvarfraskrivelse.