Kjære deg som er giver til denne spleisen

Ukens videointervju er litt forsinket, og kommer i løpet av dagen i dag. 

Det er dramatisk der ute nå, som du sikkert har fått med deg. Et av poengene som trekkes opp stadig vekk - både av VG - og av denne psykologiprofessor Ole Jacob Madsen; er at Rettssikkerhet for alle driver en mistillitsindustri; visstnok for pengene. 

Vi syntes derfor det var betimelig å gå gjennom psykologenes sakkyndig-industri innen barnevernet på et økonomisk nivå, og sammenlikne den med hvordan vi har brukt midlene fra deg og de andre giverne til produksjon av filmintervjuer. 

God lesing!

Hvem beskytter psykologiprofessoren, egentlig?

En analyse av det økonomiske grunnlaget for barnevernets sakkyndigsystem – og hva som står på spill når kritikere ties i hjel

Psykologiprofessor Ole Jacob Madsen ved Universitetet i Oslo har nylig gått til frontalangrep på Foreningen Rettssikkerhet for alle. I Morgenbladet angrep han foreningens arbeid, og i VGs store artikkel om Shada-saken og senere på dagsnytt 18 på Nrk bidro han med karakteristikker som gikk igjen som et refreng: konspirasjon, konspirasjonsteoretikere, konspirasjonsmiljøer. Narrativet som ble tegnet opp var tydelig: kritikere av barnevernet er farlige, og de tjener penger på å spre frykt og konspirasjoner uten rot i virkeligheten.

Madsen uttalte i VG at Shada-saken er «en god illustrasjon på hvordan noen kan kapitalisere» på situasjonen.

Ordet «kapitalisere» er interessant. La oss bruke det.

Les hele artikkelen her: https://www.rettssikkerhet.org/nyheter/hvem-beskytter-psykologiprofessoren-egentlig

Kjære deg som har bidratt til produksjon av filmintervjuene

Alle filmene denne Spleisen dekker er nå spilt inn, og publiseres hver uke frem mot sommerferien. Her kommer oversikten over bruk av midlene. 

Hjertelig takk for ditt bidrag til dette viktige arbeidet. 

I går gjorde VG noe de er briljante på: publiserte en solid drittpakke på lege Rodgeir Vinsrygg og alle som har gitt ham en plattform. 

Artikkelen er tilsynelatende grundig, og gir inntrykk av å være solid gravejournalistikk. Man skal kjenne saken godt og ha snakket med fagpersoner innen helse og politi for å gjennomskue hva de gjør her og hvordan de bygger en historie for å svinge befolkningens oppfatning av saken, legen, og av miljøene som har belyst den. Det inkluderer Rettssikkerhet for alle. 

Redegjørelsen for feilene VG har begått i sin artikkel og oversikten over hva de ulike fagpersonene har svart faktisk.no kontra det som står på trykk, kommer. Den skal være grundig og det tar derfor tid å få den ferdig.

Det VG har gjort med denne artikkelen, og som de nok ikke er klar over, er å skyte denne saken ut i et internasjonalt og uhyre betent politisk landskap. Mer om dette kommer. 

Derfor vil vi invitere deg til å lese Pastor Torps kommentar til artikkelen i dag

I dette intervjuet forteller Mariann Alvestad sin historie om livet med alvorlige helseplager som skyldes amalgamfyllinger og kvikksølvforgiftning.

Gjennom mange år har Mariann kjempet for å bli hørt av helsemyndigheter og offentlige instanser. Hun forteller om sykdom, tap av livskvalitet, kampen for anerkjennelse og de utfordringene hun har møtt i forsøket på å få erstatning og et verdig liv.

Amalgamfyllinger ble brukt i stor utstrekning i Norge gjennom flere tiår, og mange mennesker har rapportert helseproblemer som kan knyttes til kvikksølvinnholdet i fyllingene. Spørsmålet har vært gjenstand for omfattende debatt mellom pasienter, fagmiljøer og myndigheter.

Dette intervjuet gir et innblikk i én kvinnes erfaringer og hennes mangeårige kamp for å bli tatt på alvor. Effekten av at en mor har hatt dette svært giftige stoffet i tennene går i generasjoner. På den måten er hele Norge berørt, enten man vet det eller ikke.

I forrige intervju fortalte Tonje Omdahl om sin egen oppvekst og om barnevernssaken som preget livet hennes i så stor grad at hun senere ble aktivist. 

I dette intervjuet forteller Tonje selv om forholdene som førte til at hun ble fengslet og måtte sone i Sarpsborg fengsel.  Det ene forholdet handlet om omtale av en barnevernsansatt i kommunen der hun bodde som ung tenåring – en person Tonje forteller hadde en sentral rolle i belastningene og traumene hun og familien opplevde.  

Den andre saken handler om at hun hjalp en venn med å flykte - i et døgn - fra en barnevernsinstitusjon i Stavanger, hvor vennen ble utsatt for vedvarende vold. Tonje ble dømt og fengslet for omsorgsunndragelse.  

Det tredje forholdet ønsker Tonje ikke å omtale fordi hun har inngått en avtale som begrenser hva hun kan si offentlig om saken. Det vi kan si, er at det handlet om konkrete, faktiske og sanne ytringer i sosiale medier. 

Hør intervjuet med Tonje og hennes egen fortelling om veien fra barnevernsbarn til aktivist.  

Tonje forteller at hun ville gjort det samme igjen – selv om det kunne ført til ny fengselsstraff. For henne handler dette om å stå opp mot grov urett og å bære kostnaden ved å varsle. Det interessante er at Tonjes handlinger begynner å likne på dem som Norge utdeler Nobels fredspris for – når mennesker kjemper mot tilsvarende overgrep fra myndighetene i eget land.

Hvordan jobber en privatetterforsker med saker som handler om manglende rettssikkerhet i Norge?

I dette intervjuet forteller Thomas om nordmenns naivitet når det kommer til hvordan offentlig forvaltning og rettsstaten faktisk fungerer i praksis. Lover og regler er én ting, men ifølge ham er det ofte helt andre mekanismer som styrer beslutningene som tas i hverdagen.

Mathiesen snakker også om hvordan det er å arbeide som privatetterforsker i en lang rekke saker, og om arbeidsmetoder som mange vil oppfatte som kontroversielle – metoder som kanskje ligger langt utenfor det de fleste selv ville vurdert å bruke. Men hvis man skal vinne frem mot offentlige etater som begår lovbrudd i sin saksbehandling, så må det kanskje kontroversielle metoder til for å vinne frem?

Lena Marthinsen: Dating appen  

Lena møtte i voksen alder en mann via en dating-app. Han var enkemann — hans kone døde brått av hudkreft året før. I syv år utsatte han Lena for vold, voldtekter og psykisk terror - etter at den første forelskelsen var over. Han overtalte henne til å selge huset, slik at de kunne kjøpe et nytt hus sammen. Det ble aldri noe nytt hus. Han tok pengene hennes. Og han tok helsen hennes. 

En kveld fant hun to esker med blodtrykksmedisiner som han brukte, og der det manglet 30 tabletter. 

Hun hadde ikke høyt blodtrykk. Det hadde han. Men blodtrykket hennes hadde sunket i mer enn en måned. Legene sa at hun hadde hatt flaks. Det kunne ha gått helt galt…  Han hadde tegnet en livsforsikring på henne uten at hun visste om det. Da hun konfronterte ham med blodtrykksmedisinene, kom det en runde med vold og voldtekt som var verre enn alle de andre. Hun bestemte seg etter hjelp fra kriseteamet. Denne gangen skulle hun vekk.   

Politiet i Ski hadde nok bevis. Pågripelsesordren var klar. 

Men neste morgen ble saken overført til et annet distrikt — og arrestasjonen ble avlyst. Saken ble henlagt.  I 2021 fikk Lena Marthinsen hudkreft. Akkurat som hans kone.

Det viser seg at broren hans jobber i politiet.

Sigurd Klomsæt er for de fleste godt kjent som advokat.
Det mange kanskje ikke vet, er at han startet som lastebilsjåfør.
Da Klomsæt kom i kontakt med Helge Andersen i forbindelse med en rettssak om bremser og bremsefeil, ble han så imponert at de begynte å samarbeide. Siden har de jobbet tett sammen i en rekke saker over flere år.

Klomsæt har blitt et naturlig førstevalg for mange lastebilsjåfører i saker der sjåføren får skylden for ulykker knyttet til bremsesvikt – der hengeren slår ut og får fatale konsekvenser i møte med en bil i motsatt kjørefelt. Ifølge dem ligger feilen ikke hos sjåføren, men i rulleprøvene som er ustabile og dermed hos veimyndighetene i Norge. Dette har vært kjent i over 20 år, uten at det er blitt fulgt opp.

Intervjuet med Klomsæt er det siste i denne serien om bremsedrap.

PS: Det er vanskelig å snakke med Klomset uten at han også kommer inn på noen av de mest kjente sakene han har jobbet med, som Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken. I den sammenheng får du også innblikk i hvordan Gjenopptakelseskommisjonen fungerer – eller rettere sagt: ikke fungerer – og hvordan situasjonen i stor grad er uendret etter Rui-kommisjonens Baneheia-rapport, som slakter Gjenopptakelseskommisjonens arbeid.

For ett år siden begynte jeg å intervjue mennesker som er utsatt for svært alvorlige lovbrudd og saksbehandlingsfeil i den norske rettsstaten og i offentlig forvaltning for øvrig, i samarbeid med filmteamet bak Rettssikkerhet for alle. 

Snarvei:  https://www.rettssikkerhet.org/historiene/uskyldigdomt

Som du vet, har jeg snakket med mennesker fra et bredt spekter av samfunnslag i en lang rekke saker som etter hvert berører de fleste samfunnsområder i Norge.

Disse alvorlige maktovergrepene skjer mot enkeltpersoner i befolkningen, uansett hvor vi snur og vender oss.

Jeg har valgt å ikke være på kamera i disse intervjuene fordi det fort blir «Sonias podcast» i stedet for at fokuset ligger på personen det gjelder i hvert enkelt intervju. Samtidig kan det jo bli litt rart – hvem er hun egentlig?

Nå har vi spilt inn de siste intervjuene der jeg er intervjuer, og disse publiseres én gang i uken frem til sommeren 2026. Etter det kommer det inn en ny intervjuer. Derfor tenkte jeg at det var greit å gi deg en enkel versjon av min egen historie her.

Denne videoen var starten på alt.

Det var første gang jeg gikk ut i en Zoom-video og fortalte en kortversjon av min historie og postet den på Facebook. 

Det har siden blitt til tre bøker og en podcast med over 60 episoder som kun omhandler min sak, men også refleksjoner rundt systemet og rettsstaten i seg selv.

Deretter har foreningen Rettssikkerhet for alle overtatt podcasten, og vi har publisert alle intervjuene samt annen viktig informasjon der.

Tenk om jeg hadde blitt behandlet med respekt, i henhold til norsk lov og internasjonale menneskerettigheter av politiet, påtalemyndigheten og domstolene. Da hadde det ikke blitt en forening med per i dag 75 000 følgere i sosiale medier, 620 medlemmer og 25 millioner visninger av videoer og Reels i alle kanaler.

Jeg har ikke bygget denne foreningen alene. Vi er et sterkt team, og vi er mange. Men uten min erfaring med podcast og som scenekunstner og musiker som er lett overførbart til videointervjuer, ville vi ikke vært der vi er nå i løpet av så kort tid. Noen kritiserer oss for alt de synes vi gjør feil. Andre forteller at vi har reddet deres liv. Mange titusener av mennesker følger oss og er rystet over det som avdekkes.

For deg som ikke orker å lese bøker eller lytte til 60 podcast-episoder, har jeg nå laget en enkel oversikt her med bevis som gjør at du vil forstå hvorfor min sak er en klar justisfeil:

https://www.rettssikkerhet.org/historiene/uskyldigdomt

Vi blir kontaktet av mange fortvilte foreldre som er utsatt for barnevernet. Smerten over å bli fratatt egne barn er stor og oppleves ofte som ulidelig, forståelig nok. Foreldrene opplever å ikke bli hørt eller lyttet til, og at barnevernet skaper situasjoner som ikke har rot i virkeligheten.  

Utenfra sett er det nesten umulig å vurdere hva som er hva, med mindre man har gått grundig gjennom og analysert all dokumentasjonen i saken. 

Den eneste som sitter med fasiten om hva som er riktig, er barnet – når barnet blir voksent eller modent nok til selv å kunne fortelle hvordan det opplever barnevernets inngrep i egen familiesituasjon.  

I dette intervjuet forteller Tonje Omdahl om sin barndom, oppvekst, skolegang og egen barnevernssak. Når man hører hennes historie, er det nesten som å høre om et barn som ble satt inn i et opplæringsprogram – en egen «skole» for hvordan man skaper en barnevernsmotstander og barnevernsaktivist.

Psykologiprofessor Ole Jacob Madsens innlegg i Morgenbladet 17. april fremstår som skrevet utelukkende for å sverte og diskreditere foreningen Rettssikkerhet for alles arbeid, i offentligheten. 

Han går svært langt i å påstå at vi presenterer udokumenterte påstander, i kombinasjon med det han fremstiller som konspiratoriske påstander om staten Norge.  Blant alle sakene vi løfter frem, fremstår det som om det særlig er barnevernssakene som er Madsens akilleshæl. 

Han går heller ikke av veien for å koble en bedrageridømt person til spleisen til Rettssikkerhet for alle, hvor vi samler inn midler for å dekke kostnader knyttet til produksjon av filmintervjuer i høy kvalitet.  Grovheten i dette er så alvorlig at vi har valgt å politianmelde Madsen for hensynsløs adferd.  

I tillegg plikter en norsk avis å gi tilsvar når man utsettes for slike angrep. Tilsvaret Morgenbladet har latt oss gi, er imidlertid sterkt kontrollert og redigert, og ligner ikke det opprinnelige tilsvaret vi ønsket å publisere. De har skrelt vekk alt som kan gi et tydelig tilsvar til Ole Jacob Madsen.   

Alvoret i at en psykologiprofessor går ut offentlig og forsøker å underminere arbeidet vi gjør – ved å underkjenne svært alvorlige overgrep mot både voksne og barn fra barnevernet – er så stort at vi nå velger å gå ut med denne videoen. 

Etter å ha hørt denne vil du ikke være i tvil om hva vi mener om Madsens innlegg i Morgenbladet. Samtidig er dette en advarsel om hvilken retning vi er på vei i som samfunn, når en professor i psykologifaget som er til for å hjelpe mennesker som er utsatt for traumer, i stedet stiller seg bak maktovergrepene ved å diskreditere menneskerettsforkjempere som advarer om det som foregår i barnevernet.  

For styret og arbeidsgruppen i Rettssikkerhet for alle:  Vigdis Bollerud, Øystein Flenning, Ida Schrøder, Sonia Loinsworth og Linn Emblem Rine.

Kjære deg som har støttet denne spleisen

Vi tar opp svært alvorlige temaer i disse videoene. Vi har nå 75 000 følgere i sosiale medier. Våre videoer og reels er sett mer enn 25 millioner ganger på tvers av alle kanaler. Rettssikkerhet for alle anses nå sannsynligvis som en trussel mot en stat som ikke ønsker at disse historiene fra virkeligheten skal nå det brede lag av befolkningen. 

Sist fredag publiserte Morgenbladet en "kommentar" av psykologiprofessor Ole Jacob Madsen som er ansatt ved Universitetet i Oslo. Den ser ut til å være skrevet utelukkende for å sverte Rettssikkerhet for alle og grunnleggerne med fullt navn. 

Sakene som omhandler barnevernet ser ut til å ramme akilleshælen. Madsen går langt i å påstå at foreningen fremsetter konspiratoriske og udokumenterte påstander i våre kanaler og insinuerer at vi bedriver økonomisk kriminalitet med denne spleisen. 

https://www.morgenbladet.no/ideer/barnevernet-taper-informasjonskrigen-i-sosiale-medier/10297309

Innlegget er såpass grovt at vi har valgt å skrive et grundig svar. 

Følgende tekst er sendt til Morgenbladets redaktører: 

"Foreningen Rettssikkerhet for alles styre og arbeidsgruppe har nå gjennomført et ekstraordinært møte om dette innlegget. Madsens "kommentar" er grovt omdømmebelastende både for foreningen og for grunnleggerne, som er navngitt med fullt navn. Den er basert på udokumenterte påstander og en svært problematisk antydning om at foreningen bedriver kriminell virksomhet. 

Artikkelen meldes inn til Pressens faglige utvalg på grunn av flere brudd på Vær Varsom-plakaten.

Madsen politianmeldes etter strf. §§ 266 og 267."

Les hele vårt tilsvar her: https://www.rettssikkerhet.org/artikler-1/nr-psykologen-konspirerer-p-vegne-av-sin-arbeidsgiver

Et kort utdrag publiseres i Morgenbladet snart. 

Vi har gjennomført et enkelt intervju med Lillian som ringte fra en telefonkiosk i fengselet i dag. 

Det blir rettssak i morgen, men staten har besluttet at man ikke har midler til å transportere henne fra fengselet i Sarpsborg til retten i Hamar. Rettsmøtet vil derfor bli gjennomført uten henne, kun digitalt. (Hun ble dømt til fire nye uker i varetekt. De skal tilbringes i psykiatrien.)

Samtidig har staten funnet ressurser til å sende henne til seks ukers opphold i psykiatrien ved Østmarka sykehus i Trondheim, der to psykologer skal vurdere om hun er strafferettslig tilregnelig, etter at hun allerede har sittet varetekstfengslet i fem måneder. Varetektsfengslingen handler om en trippel siktelse for å ha reddet barna sine som hadde rømt fra et fosterhjem der de ble utsatt for vold og der alkoholen fløt, og for å ta telefonen da datteren ringte og trengte sin mamma. 

Barnevernet i Løten kommune ved barnevernsleder Jorunn Austeng hadde sammen med politiet besørget et besøksforbud mellom Lillian og barna, som barna selv ikke ønsket og har lidd under.   I tillegg opprettholder politiadvokat Wenche Brandstad en tredje anklage om at Lillian skal ha opprettet en e-post i datterens navn for å få innsyn i et besøksforbud mot besteforeldrene - selv om dette ble motbevist av privatetterforsker Thomas Mathiesen for 6 måneder siden.   

Vi har snakket med Lilian om flere sider ved saken, inkludert svært alvorlige forhold som ligger til grunn for situasjonen slik den er i dag. Vi beklager at lyden ikke er optimal, men dette var det vi fikk til med en Iphone og en telefonkiosk i Ravneberget fengsel.

Gunnar Waagestad er både lastebilsjåfør og eier av eget transportselskap, og dermed også leder for andre sjåfører.   

Her forteller han om den samme bremsedrap-problematikken som Helge Andersen tidligere har omtalt i to intervjuer i vår kanal, og som Markus Webasto også har beskrevet i forbindelse med en ulykke han var involvert i for noen år siden.  Waagestad ansatte i sin tid den unge Helge som sjåfør i sitt selskap, før Helge senere begynte i Vegtilsynet. 

Han har fulgt utviklingen tett – fra varslingen om sviktende rulleprøver, via utviklingen av Kombimatic, en betydelig forbedret løsning for bremsetesten, og med all motarbeidelsen av Helge frem til i dag. Han har også vært vitne til de alvorlige represaliene, inkludert drapsforsøk som både Helge og hans familie har blitt utsatt for, for å varsle om forholdene.

Det er en dag igjen av Spleisen.

Hjertelig takk til alle som har bidratt til folkefinansieringen av  intervjuene som publiseres i løpet av våren. Det er mulig å støtte i én dag til her: https://www.spleis.no/project/482990

Hva går pengene til?

De går til filmproduksjon i høy kvalitet: research, booking, leie av studio for innspilling, reisekostnader og opphold, preproduksjon, produksjon og postproduksjon, inkludert leie av kostbart filmutstyr.

Når prosjektet og alle filmene er ferdigstilt, lastes regnskapet opp på Spleisen under Oppdateringer – slik det har blitt gjort på alle tidligere Spleiser. Vi poster regnskapet for den pågående Spleisen her når det er ferdigstilt.

-----------------------------------------------------------

Mange sender oss nå skjermbilder fra grupper på nettet som bedriver hets mot Rettssikkerhet for alle og som påstår at pengene fra Spleisen går i lommen på foreningens ledere. Dette er intensjonell hets, og den fremsettes mot bedre vitende.

Vi anser det som et tegn på at vi har blitt såpass store (70 000 følgere i sosiale medier og over 25 millioner visninger av våre intervjuer og Reels) at noen har fått panikk og aktivert netthetsgruppene. Det er en del av landskapet vi beveger oss i, dessverre.

Vår intensjon er å belyse rettssikkerhetssvikt i både statsforvaltningen og rettsstaten Norge og med disse mange historiene fra et bredt spekter av samfunnsområder å vise hvor omfattende problemet er. I tillegg arbeider vi inn mot offentlige myndigheter med varsler og ansvarliggjøring, samt ut mot internasjonal presse og -organer for å belyse det som foregår i Norge. I tillegg kommer arbeidet med møter og kompetanseheving for foreningens snart 600 medlemmer.

Takk til deg som følger oss, og til deg som har støttet og ønsker å bidra til belysning av grove rettssikkerhetsbrudd i Norge. 

Helge Andersen var hos oss til intervju høsten 2025 om bremsedrap – altså om rulleprøver som tester bremsene på lastebiler og gir ulike resultater hver gang de testes. Mange erfarer at helt nye kjøretøy rett fra fabrikken får feilmelding på bremsetesten. De må bygges om for 50 - 200 000 kroner. Etter ombyggingen blir bremsene for sterke og kjøretøyene trafikkfarlige.

Mange har erfart at hengeren, altså lastevognen til en lastebil, slår ut til siden og havner i motsatt kjørefelt. Dette skjer både med og uten møtende trafikk.Ansvaret legges på sjåføren, selv om målingene skjer på verksteder der sjåføren ikke har noe å si.Myndighetene har vært varslet i over 20 år, helt opp til samferdselsministeren, uten at noen tar tak.

Helge utviklet selv for over 20 år siden en bremsetester som allerede da fungerte langt bedre enn dagens rulleprøver.
Så hvorfor velger norske myndigheter å beholde en løsning som kan sette liv i fare, når det finnes bedre alternativer?
Her får du en oppdatering på hva som har skjedd siden forrige intervju med Helge Andersen. Han forteller også om en konkret sak og hvordan den endte i domstolene.

I går gjennomførte vi det siste intervjuet i forbindelse med vårens filminnspilling. 16 intervjuer skal nå klippes, etterarbeides og klargjøres for publisering hver uke frem til sommeren. Et intervju kommer allerede i dag. 

Vi har blant annet laget to intervjuer med Tonje Omdahl.

Ett om barndommen og barnevernssaken som gjorde henne til barnevernsaktivist, og et om fengslingen på grunn av aktivisme.

Noen spør: Kan dere ikke søke tilskuddsordninger og fond?

Vi har en person i styret som søker på alle tilskuddsordninger. Foreløpig har alle gitt avslag. Gjennom videointervjuene kritiseres staten på et nivå folk ikke tør å støtte, dessverre. 

Hjelp oss å komme i havn med å dele spleisen i dine sosiale medier, og til venner og kjente: https://www.spleis.no/project/482990

TAKK til deg som allerede har støttet! Vi setter stor pris på det. 

(Vi har to intervjuer med Advokat Klomsæt. Dette er nummer to. Nr. en kommer om noen uker. )  

Sigurd Klomsæt er en av Norges mest kjente forsvarsadvokater.  

Han har arbeidet med profilerte saker som Baneheia-saken, Birgitte Tengs-saken, Silje i Akerbakken og de små guttene som ble utsatt for falske drapsanklager der, samt en lang rekke andre saker. Han har valgt å stå opp for det som er rett og hindre urett, også når rettsstaten ikke ønsker å fremme rett og hindre urett.  Her forteller han om forelegget som ble til en straffesak da han nektet å vedta det, etter anklager om at han hadde lekket bilder av Anders Behring Breivik til pressen. Klomsæt ble utsatt for et skittent spill og bevismanipulasjon, altså løgn, fra en politietterforsker. 

Etterforskerens leder var politiadvokat Knut Stray Skavang, som altså var påtalemyndighetens mann i denne saken.   

Sonia Loinsworth er en av grunnleggerne av Rettsikkerhet for alle, og er utsatt for en uskyldig domfellelse. 

Hun ble ti år etter at Klomsæt ble dømt for bildelekkasjen til pressen, utsatt for den samme politiadvokaten. Politiadvokat Knut Stray Skavang ble idømt vilkårsløs påtaleunnlatelse av Riksadvokaten for å ha ledet etterforskningsarbeidet i Klomsæts sak, som altså var bygget på forfalsket bevisdokumentasjon presentert for domstolene. 

Ti år senere ledet Skavang etterforskningsarbeidet i Sonias sak, der to etterforskere fra Oslo politidistrikt, hvorav hovedetterforskeren var Gina Kathrine Kjendlie ansatt i Asker politikammer, begikk den samme handlingen: manipulerte bevis i en straffesak og presenterte en forfalsket bevisfremstilling for retten for å besørge en uskyldig domfellelse.  Her forteller Sigurd Klomsæt om rettsstaten Norge og om hvilke handlinger dette systemet er villig til å begå når man først har bestemt seg for at noen skal tas. 

I tillegg nevner han prosesser både fra Silje-saken og fra Baneheia-saken som bekrefter det samme; om intensjonelle og ulovlige handlinger i politiet og påtalemyndigheten som leder til justismord.

Vi er i gang med en ny uke med innspilling av videointervjuer. Denne kortere oppdateringen fra lege Rodgeir Vinsrygg omhandler Lillian Grans sak. 

-------------------------------------------------------------------- 

Lege Rodgeir Vinsrygg kommer nå med en oppdatering i saken til Lillian Gran. I løpet av påsken har han besøkt Lillian tre dager på rad i fengselet i Sarpsborg. Han forteller at dette har vært nyttige og viktige møter, hvor de sammen har avdekket flere nye og alvorlige koblinger i saken. Samtidig peker han på en oppsiktsvekkende forbindelse mellom Lillian Gran-saken og Shadasaken – barnet som døde ved en barnevernsinstitusjon i Stavanger, drevet av Stendi AS – med en mulig kobling til barnevernet i Løten kommune. Mange av dere kjenner Rodgeir Vinsrygg fra arbeidet hans med Shadasaken her på kanalen. Det er mindre kjent at han også har vært prosessfullmektig for Lillian Gran etter helsepersonelloven samt lege for hennes barn. Dagens oppdatering kommer med dette som bakteppe.

Leif Morten Larsen var nyansatt i Luftfartstilsynet da det skulle ansettes en ny luftfartsdirektør. En embetsmann fra Justisdepartementet ble omplassert – slik man av og til gjør i staten når man har personer man ønsker å flytte, men ikke kan si opp – og denne mannen tiltrådte som direktør i Luftfartstilsynet.

En dag kommer faglederen inn på kontoret hans, plukker opp telefonen og ringer PST for å få dem til å lese opp kriminelle forhold vedrørende den tilkommende luftfartsdirektøren som var i ferd med å utløse en diplomatisk krise med et annet land i Europa.

Deretter ble det utstedt helikoptersertifikat på feilaktig grunnlag til en annen person uten nødvendig kompetanse. Vedkommende startet senere en helikopterskole og bedrev opplæring av både sivile og politiansatte, til tross for manglende utstyr, godkjenninger og sertifiseringer.

Dette er enda en varslingssak der en person behandles helt forferdelig av staten for å ha varslet om ulovligheter på arbeidsplassen og for å ha nektet å utføre straffbare handlinger. 

Men denne inneholder en jaktkniv på kontoret for å forsvare seg mot sjefen, en regjeringsadvokat som deler ut falske rapporter i retten og som senere ble høyesterettsdommer, og varslinger om omfattende overgrep mot gutter under femten år fra en høytstående embetsmann. Stortinget har visst om dette i flere tiår, men alle varsler og forsøk på å gjøre noe med det stanser på statsministerens kontor.

Mathiesen driver firmaet Etterforsker1, med 16 ansatte spanere og etterforskere som jobber over hele Norge. Som IT-spesialist har han gått grundig gjennom anklagene mot Lillian – og det han har avdekket reiser alvorlige spørsmål.

Lillian er blant annet anklaget for å ha opprettet en falsk e-postadresse i datterens navn og utgitt seg for å være henne for å få innsyn i dokumenter knyttet til et besøksforbud. Dette besøksforbudet er ilagt av barnevern i samarbeid med politiet og gjelder kontakt mellom barna og deres egne besteforeldre – personer barna har hatt nær tilknytning til hele livet og som barna selv ønsker kontakt med.

Men anklagen gir ikke mening. Lillian kunne enkelt ha fått innsyn gjennom kontakt med sine foreldre, som selv er part i saken. Det finnes ingen subjektiv motivasjon.

Gjennom tekniske undersøkelser har Mathiesen avdekket at e-postkontoen som ble opprettet ble verifisert med et telefonnummer. Dette nummeret tilhører ikke Lillian – men datteren.

Samtidig har fostermor, som er samboer med barnas far og altså har mottatt betaling som fosterforelder til Lillians barn, hatt tilgang til et tvillingkort til datterens telefon. Det innebærer tilgang til både inn- og utgående kommunikasjon.

Det er også fostermoren som har politianmeldt Lillian – en anmeldelse som har ført til at Lillian nå har sittet 16 uker i varetekt. Tirsdag 24. mars ber påtalemyndigheten om ytterligere fire uker.

Spørsmålet er derfor:

- Kan det være den samme personen som har anmeldt Lillian, som selv står bak opprettelsen av en falsk e-postkonto i datterens navn?

- Eller er det datteren selv som har bedt om innsyn?

- Hvorfor har ikke påtalemyndigheten avklart dette forholdet umiddelbart etter at varetektsfengslingen startet?

- Hvis det er fostermoren som står bak opprettelsen av denne e-postkontoen, kan det dreie seg om en alvorlig straffbar handling med en øvre strafferamme på opptil 10 års fengsel.

TAKK for at du har bidratt til å gjøre dette intervjuet mulig. 

Takk for din støtte til produksjon av dette intervjuet!

Erik Bryn Tvedt er advokaten til Lillian Gran.  

Lillian har sittet varetektsfengslet i hundre dager for å ha hentet barna sine da de rømte fra et fosterhjem der det fløt med alkohol, og der et av barna ble utsatt for vold. Hun sitter også fengslet for å ha svart på telefonen da barna ringte fordi de var fortvilet og trengte moren sin, til tross for at barnevernet og politiet hadde ilagt besøksforbud – et besøksforbud barna selv ikke ønsker.  

Et tredje forhold gjelder en påstand om at hun skal ha forfalsket datterens navn i en e-post sendt til politiet for å få klarhet i hvorfor også barnas besteforeldre er ilagt besøksforbud. 

E-posten skal imidlertid ha blitt sendt fra et telefonnummer som ikke tilhører Lilian, og politiet har så langt nektet å etterforske hvem som faktisk opprettet og sendte e-posten. 

Nå skal Lillian etter planen legges inn i psykiatrien i seks uker for å bli vurdert for om hun er i stand til å sone en fengselsstraff.   

Lillian Gran er en svært oppegående kvinne. Hun har en doktorgrad i pedagogikk, og underviser på en høyskole i Innlandet. I løpet av de hundre dagene hun har sittet i fengsel har hun skrevet en bacheloroppgave i juss og en bacheloroppgave i historie.  

Hun sitter altså fengslet for handlinger enhver ansvarlig forelder kunne ha gjort.  Dette er Norge – landet som pryder seg med å være verdens nest beste rettsstat. 

Dette er realitetene advokat Erik Bryn Tvedt beskriver når han oppsummerer både Lilian Grans situasjon og sin kritikk av barnevernet og domstolene.

Dag Hauffen er gårdbruker og foreningen Rettssikkerhet for alles eldste medlem. I motsetning til mange av dem vi intervjuer, har han ikke selv stått i en sak om opplevd urett. Likevel har han i over 40 år vært opptatt av menneskerettigheter og spørsmålet som stadig kommer tilbake: Hva skjer når statens maktutøvelse møter individets frihet? 

Hør andre del av intervjuet med Dag her.   

Interessen for dette ble for alvor ble vekket under Alta-saken tidlig på 1980-tallet, og siden har han fulgt utviklingen med et våkent blikk – både gjennom egne refleksjoner og tekster på sitt nettsted. I denne samtalen med Sonia Loinsworth deler han sine tanker om hvor grensen bør gå mellom myndighetenes inngrep og menneskets frie vilje, og hvorfor han mener dette angår flere av oss enn vi kanskje tror.  

Dette er en rolig, men tydelig dialog om makt, rettigheter og ansvar – og om hvordan vi kan tenke annerledes for å få et bedre forhold mellom staten og befolkningen i Norge.

Vi begynner å legge inn nye intervjuer her. (Du har ikke betalt for dette.)

Dag Hauffen er gårdbruker og foreningen Rettssikkerhet for alles eldste medlem. 

I motsetning til mange av dem vi intervjuer, har han ikke selv stått i en sak om opplevd urett. Likevel har han i over 40 år vært opptatt av menneskerettigheter og spørsmålet som stadig kommer tilbake: Hva skjer når statens maktutøvelse møter individets frihet?  

Interessen for dette ble for alvor vekket under Alta-saken tidlig på 1980-tallet, og siden har han fulgt utviklingen med et våkent blikk – både gjennom egne refleksjoner og tekster på sitt nettsted. 

I denne samtalen med Sonia Loinsworth deler han sine tanker om hvor grensen bør gå mellom myndighetenes inngrep og menneskets frie vilje, og hvorfor han mener dette angår flere av oss enn vi kanskje tror.  Dette er en rolig, men tydelig dialog om makt, rettigheter og ansvar – og om hvordan vi kan tenke annerledes for å få et bedre forhold mellom staten og befolkningen i Norge.

Takk til deg som støtter Spleisen som går til produksjon av 12 nye filmintervjuer som skal publiseres før sommerferien!

Foreningen Rettssikkerhet for alle har gått inn med 120 000 kroner i støtte til innspilling av disse filmene. Mellom 40 000 og 50 000 av dette kommer til å komme fra annonseinntekter på YouTube i 2026. Spleisens totalbeløp er derfor redusert med tilsvarende. 5 intervjuer er allerede støttet!

DEL gjerne denne spleisen med noen du kjenner som kanskje også vil bidra!

Hilsen Oss i Rettssikkerhet for alle!