Kjære vidunderlige starter av spleisen og ALLE dere som har bidratt fra egen lomme til en helt fremmed familie med en tulling som meg som pappa😊🥰.
At livet ikke blir som en planla eller ønsket gjelder de aller fleste av oss. Jeg kunne lettere akseptert mine begrensninger og plager om det kun gikk ut over meg.
At min helse er en stor del av årsaken til at ungene mine har måtte kjenne på veldig mye ensomhet. Som andre barn er de avhengig av forutsigbarhet og stabilitet, våre har utfordringer som gjør det behovet enda sterkere.
Å ikke kunne gi dem et hjem som ikke forsvinner, et miljø som ikke er midlertidig er helt nødvendig.
Jeg klarer ikke å se ungene være venneløse og ensomme mer, at det er min skyld som ikke klarer å jobbe er ikke til å leve med jeg prøver alt men det er lite resultater foreløbig.
Vi har vert prisgitt dere i noen år nå og det skjemmes eg over samtidig som jeg sprekker av takknemlighet og varme av denne omsorgen.
Ein varm og stor bamseklem til hver og en av dere som støtter oss på den ene eller andre måten.❤️❤️❤️❤️❤️❤️
