Jeg er en gråmåke.
Jeg ble født for 12 år siden på en holme i Oslofjorden. Som unge ble jeg ringmerket av forskere – en liten pullus, som de kaller oss.

De sier at kun 1 av 3 av oss overlever oppveksten.
Resten dør av sult, sykdom eller skader – ofte påført av mennesker.

Men jeg klarte meg.
I 12 år kjempet jeg meg gjennom livet i byen.

Helt til kroppen min sviktet.

Beinet mitt begynte å gi etter.
Smerten vokste. Infeksjonen spiste meg opp innenfra.
Til slutt klarte jeg ikke lenger å skaffe mat. For en måke betyr det døden.

Jeg ble svakere for hver dag… og hadde egentlig gitt opp.

Men så ble jeg sett.

En frivillig fra Fugleadvokatene stoppet opp. Hun så meg – ikke bare som en «plagsom måke», men som et liv som holdt på å forsvinne. Hun tok meg med.
Jeg fikk en privat sjåfør fra Oslo til Fredrikstad til en dame som elsker måker.
Inn i varme, trygghet – og håp.

Det ble starten på kampen for livet mitt.

Dag etter dag ble jeg holdt i live:
Med medisiner og smertelindring. Med mat jeg ikke altid orket å spise selv. Da fikk jeg assistert ernæring med spesialtilpasset formula som Dragonflies- rehabilitering av måker & lomvi donert oss. Med varme hender som ikke ga opp.

Jeg var så nær ved å dø. Og pleieren min gråt av fortvilelse.
For det er så vanskelig å finne hjelp til oss fugler.

Men så skjedde det et mirakel. En veterinær ved AniCura Dyreklinikk Lilleaker sa ja til å hjelpe meg.
Beinet mitt ble operert. Det stod mellom liv og død og jeg fikk en ny sjanse.

Etterpå fulgte uker med pleie:
Jeg lå stille, bandasjert, på myke pledd og rullestol.
Jeg fikk vann med elektrolytter, vitaminer, fotbad, dusj – og noen ganger ble fjærene mine til og med fønet.

Jeg kjemper fortsatt.

Og jeg gir ikke opp – fordi noen valgte å ikke gi meg opp.

Men behandlingen har vært kostbar.
Og nå trenger vi hjelp.

Hvis du kjenner at livet mitt betyr noe –
vær så snill å bidra 💛

Tusen takk. Hilsen Albert og matmor Natasha