KUNNSKAP FØR KONSEKVENS
Om kort tid står jeg igjen på startstreken til Bislett24. Et døgn med løping, utallige runder på den samme banen og forhåpentligvis noen nye erfaringer med hvor langt det går an å utfordre egen utholdenhet. Men denne gangen ønsker jeg at kilometerne skal representere noe mer enn en personlig prestasjon.
Løping har de siste årene fått en enorm oppblomstring. Stadig flere oppdager gleden ved bevegelse, mestring og fellesskap. Startnumre selges ut, løpeklubber vokser, og utholdenhetsidrett har fått en synlighet vi knapt har sett maken til. Det er fantastisk! Men med økt oppmerksomhet følger også et ansvar for hvilke idealer vi skaper, og hvilken forståelse av kropp, ernæring og prestasjon vi videreformidler.
Den siste tiden har debatten om kroppsidealer, ernæring og spiseforstyrrelser i løpemiljøet igjen blitt aktualisert. Og jeg synes det er en debatt vi trenger å ta på alvor. For når vi stadig eksponeres for imponerende prestasjoner, kan det oppstå forestillinger om at en bestemt kroppstype er en forutsetning for å lykkes. Særlig blant unge, som fremdeles utvikler sin forståelse av kropp, helse og prestasjon.
Spiseforstyrrelser har ingen bestemt kroppsfasong. De kan ramme mennesker i alle kroppsstørrelser, og verken fysisk eller psykisk helse kan vurderes ut fra utseendet alene. Nettopp derfor trenger vi mer kunnskap om det som ikke nødvendigvis er synlig. For det er forskjell på å la seg inspirere av hva en kropp kan prestere, og å begynne å tro at man må se ut som den for å oppnå det samme.
Vi lever i et samfunn hvor informasjon om kosthold, trening og optimalisering er tilgjengelig overalt. Vi lærer om kalorier, næringsinnhold og hvilke matvarer som regnes som sunne. Men hvor mye oppmerksomhet gir vi egentlig spørsmålet om kroppen får nok? For et kosthold kan være fullt av næringsrike matvarer og likevel være utilstrekkelig dersom energiinntaket ikke står i forhold til kroppens behov. Det handler ikke bare om hva vi spiser, men om vi spiser nok til å understøtte treningen, restitusjonen og helsen.
Hva skjer egentlig når kroppen over tid ikke får energien den trenger? Hvordan kan langvarig energimangel påvirke hjertet, hormonbalansen, skjelettet, konsentrasjonen og den psykiske helsen? Og hvorfor kan konsekvensene oppstå selv hos mennesker som tilsynelatende fungerer godt og fortsetter å prestere? Menneskekroppen er et bemerkelsesverdig system. Den tilpasser seg, kompenserer og prioriterer for å opprettholde livsviktige funksjoner. Men at kroppen fortsetter å fungere, betyr ikke nødvendigvis at den fungerer godt.
I idretten snakker vi mye om treningsvilje, kontinuitet og disiplin. Men prestasjonsutvikling handler ikke bare om hvor mye belastning kroppen tåler. Den handler også om hvilke forutsetninger vi gir den for å håndtere belastningen. Tilstrekkelig energi er avgjørende for restitusjon, tilpasning og utvikling. For ernæring er ikke en belønning for arbeidet kroppen har gjort, men en forutsetning for arbeidet vi ønsker at den skal gjøre.
Det er et tankekors at vi har gjort det så enkelt å finne informasjon om hvordan kroppen kan forandres, samtidig som forståelsen av hva den faktisk trenger, ofte får langt mindre plass. Jeg ønsker meg et samfunn hvor unge lærer at mat ikke trenger å deles inn i kategorier som «ja-mat» og «nei-mat», og hvor tilstrekkelig ernæring får like stor oppmerksomhet som trening og prestasjon. Hvor vi ikke bare lærer dem hva som er sunt, men hvorfor kroppen trenger energi, og hva som kan skje når behovene ikke blir dekket.
For kunnskap om konsekvensene bør ikke først bli tilgjengelig når noen allerede har begynt å kjenne dem på kroppen. Vi kan ikke forvente at folk skal ta informerte valg om egen helse dersom vi ikke gir dem kunnskapen de trenger for å forstå den. Spiseforstyrrelser er komplekse tilstander som ikke kan forebygges gjennom kunnskap alene. Men økt forståelse kan være en viktig del av forebyggingsarbeidet. Og kanskje er den viktigste fremgangen vi kan skape, ikke å flytte grensene for hvor langt menneskekroppen kan prestere, men å øke forståelsen for hva den trenger for å ha det bra.
Derfor vil jeg bruke Bislett24 til å løfte frem betydningen av forebygging, kunnskap og en idrettskultur hvor ambisjonene kan være store uten at helsen blir en salderingspost. Jeg samler inn penger til ROS, Rådgivning om spiseforstyrrelser, og håper dere vil være med på å gi disse 24 timene en større betydning. Jeg løper for økt kunnskap om kropp, ernæring og forebygging av spiseforstyrrelser.

