Sykkeltur!
Endelig! 2 uker før jeg ventet den så kom sykkelen! Jeg er så glad. Og akkurat nå så sliten i kroppen at jeg nesten ikke kan bevege meg.
For to dager siden kom det melding at sykkelen var klar for levering. Det har vært to lange dager der sykkelen ble stående et døgn i Kristiansand før den ble sendt videre til Lyngdal. Det var så spennende å stå opp på morran i dag og se en diger kasse på tilhengeren. Og skjult i masse papp lyste en rød og fin Praschberger Comp S mot meg. Det var nesten litt uvirkelig.
Sykkelen er selvfølgelig testet ut allerede. Jeg lærer jo ikke å ta hensyn til kroppen når den roper om hvile. Og hvertfall ikke når det er noe jeg har ventet så lenge på og gledet meg så mye til. Så etter et par timers lading av batteri (da klarte jeg ikke vente lenger) dro jeg og min kjære på tur. Alt for langt, som jo nesten var forventet, med en ny følelse av frihet. Å sitte å se utover sjøen å tenke: hit har jeg kommet for egen kraft. Og jeg skal få dra hjem av egen kraft. Jeg skal ikke over i rullestolen og så i bilen. Jeg skal sykle. Føle naturen. Kjenne mestring. Spise litt sand. Bli øm i kroppen. 17,7 km i nydelig vær ble resultatet av den første turen. En tur som kun var mulig på grunn av alle dere som støttet spleisen. Tusen, tusen takk!
