Hjelp meg å hjelpe flyktninger på Chios og Lesvos.
– Jeg har et stort behov for å vite og lære mer om situasjonen på de greske øyer.
En kronikk av Anders Lervold, distriktsleder i Østfold Røde Kors og leder i Rygge og Råde Røde Kors
Den betalte jobben min er på G Travel hvor jeg jobber med å arrangere reiser på kryss og tvers, både innenlands og utenlands, mens den ubetalte «jobben» er som tillitsvalgt i Røde Kors.
Både som lokallagsleder med spesielt ansvar for Ankomstsenter Østfold, og som distriktsleder med det overordnede ansvaret for all Røde Kors aktivitet i Østfold, treffer og hører jeg mange historier fra asylsøkere og bosatte flyktninger gjennom året.
Denne kombinasjonen mellom yrke og frivillighet tilfører nok en ekstra dimensjon på hvorfor jeg muligens er så opptatt av situasjonen i Hellas og spesielt på de greske øyene. Det er litt spesielt noen ganger, at mellom 08 og 16 legger jeg opp til en konferanse i Athen eller sender en barnefamilie på ferie til Kos, Samos, Lesvos, Chios eller noen av de andre greske øyene, mens jeg resten av døgnet holder meg oppdatert og bidrar til hjelpearbeid på forskjellige måter i Hellas.
Ferie skal jeg ha som alle arbeidstagere i Norge, men i år falt det seg slik at jeg får en uke «på egenhånd» uten kone og barn, og denne velger jeg derfor å benytte på Lesvos og Chios. På Chios var jeg første gang i påsken 2016. Den gang jobbet jeg som frivillig for Dråpen i Havet, da Røde Kors ikke har et opplegg for frivillige på disse øyene.
Datoen 20. mars 2016 vil for meg alltid være en «merkedag». Denne dagen trådde avtalen mellom Tyrkia og EU i kraft. Avtalen innebærer at migranter og flyktninger som ankommer Hellas, skal sendes tilbake til Tyrkia, mot at EU tar imot syriske kvoteflyktninger fra leire i Tyrkia. Dette har vi nå sett flere eksempler på at ikke fungerer – flyktninger blir brukt som brikker eller «kasteballer» i et større og større politisk spill.
Situasjonen på de greske øyene er under all kritikk, og menneskene der lever under forferdelige forhold. Leirene de bor i er overfylte og med dårlige sanitærforhold. Den psykiske belastningen kan vi bare forestille oss. Per 30. juli 2019 er det registrert over 20.000 flyktninger på disse øyene; 8.700 på Lesvos, 4.400 på Samos, 2.700 på Kos, 2.400 på Chios, 1.500 på Leros. Resten fordelt på andre øyer. (Kilde: Aegean Boat Report)
Som sagt skal jeg tilbringe en uke på Lesvos og Chios, hvor jeg skal besøke to organisasjoner som driver lokal nødhjelp. Dette er Iris Center på Chios og Dråpen i Havet på Lesvos. Tanken min her er å lære, og dokumentere, slik at jeg kan formidle best mulig fra disse øyene når jeg holder foredrag og informerer «verden utenfor» om hva som egentlig skjer på de greske øyer. Selv innad i Røde Kors trenger vi å bli minnet på hvorfor vi er til; avdekke, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse.
En slik ukestur er ikke gratis og jeg håper å kunne få med et par kolli ekstra nedover med klær, bleier, sko, hygieneartikler osv. som doneres til en tur som dette, men også midler i form av økonomiske bidrag som kan dekke forsendelse av ekstra kolli, samt innkjøp på øyene. Det er viktig å handle lokalt også, slik at de lokale butikkene får noe igjen. Skulle noen ha noe av dette å avse, er det bare å ta kontakt.
