Heia alle:heart:

En liten status fra den herran kaintn. 

Eg e overvelda, og enormt takknemlig. Skulle ønske eg hadde klart å likt, hjerta og svart alt dokker skriv, dele og bidrar med. Det varme langt inn i hjerterota. For øyeblikke klare eg ikke det, så tar en liten vri, og like, hjerte og svare dokker alle herifra. 

Tusen takk!

Forutenom planlegging av Barcelona tur, aksjonen, og noen forsøk på å lære meg ka som feile meg no(:see_no_evil::joy:), så prøve eg å late som at det e heilt vanlig kværdag. De overnevnte aktivitetan e litt i overkant av ka eg klare i lengden, så eg må prøve å holde meg rolig(innvendig altså, eg e jo ikke så fysisk aktiv av meg:joy:), så eg slepp de værste svingningen i symptoman.

Tankekapasiteten kommer og går, så eg må ta øyeblikkan eg klare å tenke, og utnytte dem.

Sjøl om min kværdag ikke e heilt som alle andre sin, så e den trygg og god å forholde seg til. Røyse meg for å bytte til dagsenga, og kvile der til eg går til sengs igjen. Henrik og mamma ordne med matboks for dagen, sånn at eg kan spare alle krefter til å gå på do, og lufte meg når eg holde på å bli gal.

Alle de små helvettan som velge sjøl både kossn, kor og katti dem vil slå til, dem e eg vant med. Det e ikke så godt bestandig, men dem e også en del av den her kværdagen. No for tia en stor del.

Det høres kanskje grusomt ut, men det e min, Henrik, og familien min sin kværdag, og den e også veldig fin. Eg e velsigna med en koselig og flirfull gjeng av familie, venna og kjærest. 

Med det takke eg for denne gang. 

Evig takknemlig, dokker e gull:heart: