Til alle som har fulgt og bidratt til innsamlingskampanjen for å sende Stian til Mexico for HSCT behandling.

Det er mange som har spurt hvordan det har gått med innsamlingen. Vi er glade for å kunne fortelle at vi, gjennom en rekke tiltak, har klart å samle inn det vi trengte for å få sendt Stian til behandling - og forhåpentligvis nok til å dekke uforutsette utgifter. Stian reiser i begynnelsen av 2020 og blir behandlet i vinter.

Vår venn Stian har vært rammet av MS i flere år. Det siste året har det gått dramatisk nedover og Stian har blitt dårligere og dårligere. Gjennom MS-senteret kom Stian i kontakt med flere i samme situasjon som har reist til utlandet for å ta en behandling Norge enda ikke godkjenner - men som har hjulpet et antall nordmenn. Behandlingen koster over en halv million kroner, er krevende og tar tid. Stian er en av de rammet av MS som ikke har mulighet til å pantsette eiendom eller få lån til å gjennomføre den medisinske behandlingen han burde fått. Han er heller ikke en som er glad i å be om hjelp.

Så i sommer var vi en liten gjeng som møttes for å finne ut hvordan vi skulle kunne løse dette. I månedene siden da, har vi opplevd at mange fra miljøet rundt oss - både som kjenner og ikke kjenner Stian som en pioner i norsk hiphopmiljø - har bidratt og hjulpet til på mange forskjellige måter. Det har vært imponerende å se hvordan folk har kommet sammen for denne saken.

For mange har vært involvert og for mange har bidratt til å kunne takke alle ved navn, men noen bør allikevel nevnes:

Til inntekt for behandlingen begynte vi en innsamling, hvor svært mange har gitt både små og store summer. Vi har hatt støttekonsert og jam på Mela og Tusj med en all-star lineup av norske rap artister på scenen. I tillegg til et releaseparty hvor artistene ga bort alle inntekter fra døra. Vi har auksjonert bort kunstverk donert av legender både fra Norge og utlandet. En barndomsvenn av Stian arrangerte også kunstutstilling på QB Gallery med en lang rekke anerkjente kunstnere hvor alt som ble solgt gikk til innsamlingen. Det har blitt solgt t-skjorter med motiver fra norske og utenlandske grafittilegender. Butikken Lokk Shop donerte overskuddet sitt fra Black Friday. Det er blitt spilt inn flere podcaster om Stian og behandlingen, i tillegg til at det kommer dokumentar om saken på nyåret. I Groruddalen, hvor Stian har vokst opp, arrangerte ungdommer fra en dansegruppe et show til inntekt for Stian, og klasse 3B på Vestli skole har solgt saft, pantet flasker og holdt basar. I tillegg til alt dette, så er det mange fler som har bidratt på ulike måter.

Hvor mange som har bidratt, og hvor kreative folk har vært, gjør oss stolte og rørte. Det føles som en seier, ikke bare for oss og Stian, men for hele vårt miljø som har kommet sammen.

Når det er sagt. Det skal ikke være sånn at man er avhengig av å ha folk som stiller opp på denne måten for å få helsehjelp. Det er urettferdig og feil at hvem som kan få nødvendig medisinsk behandling er et spørsmål om hvor mange penger man selv kan hoste opp. Det er ikke Norge verdig på noen som helst måte i 2019.

Men til syvende og sist - solid over en halv million takk til alle som har bidratt på forskjellige måter. Nå setter vi Stian på et fly på vei mot behandling og bedring!

Har aldri tatt ordet overveldet i min munn før. De siste dagene derimot har jeg brukt det sikkert tusen ganger. Dette betyr helt utenomjordisk mye. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Ord blir fattige. Jeg er helt paralysert om dagen. Ikke av MS heldigvis, men av den støtten og hjelpen jeg får. Er helt satt ut. Klarer ikke å beskrive min takknemlighet.
Men jeg kan si noe om hvordan det føles å ha den diagnosen jeg har. Jeg har distansert meg fra den så mye som mulig. Det har bare vært angst å tenke på. Så jeg har prøvd å leve så normalt som mulig. Det kjipeste har vært at når lykkefølelsen har kommet i alle mulige situasjoner så blir jeg alltid satt kjapt rett ned på jorda igjen. Da kommer MS skyen frem, som har hengt over meg siden brevet med diagnosen kom i posten.
Det siste halve året har jeg kjent skikkelig på hva MS er, og har fått panikk, Jeg har sett det på nært hold og har alltid følt meg veldig heldig som ikke har vært sykere enn jeg har vært.
Fikk diagnosen i 2007 etter 2,5 år med symptomer som tåkesyn, nummenhet og droppfot + noen andre greier jeg ikke trodde hadde noe med MS å gjøre som Fatigue/utmattelse. Nevrologen fortalte meg, etter å sett på MR bilder, at jeg hadde hatt MS i minst 10 år da. Jeg er en ganske soft fyr, lol og det som skjer nå om dagen hjelper ikke akkurat på den greia. Den hjelpen jeg får av venner som har satt i gang innsamlingen får jeg ikke takket nok. Det kuleste av alt er at er at dette er kanskje på vei til å bli mye større enn meg og min sak:)). Media har vist interesse og det ser ut som om jeg kan fortelle hele verden hvor frustrerende dette er for alle i samme situasjon. Tusen millioner takk til alle som deler og bidrar. Elsker dere.
Stian Freddy