Jeg mistet mamma da jeg var 25, bestemor jula 2 måneder senere, onkler og tanter og så pappa. Hele familien min i løpet av 4 år. Jeg fikk blodpropper i begge lungene og opplevde mye trist og mørkt. Jeg var mye syk og mistet pga dette jobben min som lærer på videregående. Etter et samboerbrudd sto jeg alene med gjelden og havnet i en gjeldsordning. Så mistet jeg leiligheten og bilen og over halvparten av møbler og eiendeler da jeg ikke hadde bil og hjelp til å flytte derfra. Så alt ble liggende igjen til den nye eieren. Alt fra dagbøker til arvede fine stoler og møbler. Jeg fikk en ny samboer, vi startet på nytt i kommunal leilighet og adopterte en hund som har beriket livene våre enormt. Vi hadde parkett fra før som vi la her og malte alle rommene. Så ble samboeren min syk og har nå i 6 år vært ut og inn av Rikshospitalet og hos uttalige leger. Han går på AAP. Han har dessuten STORT behov for tannlege da han har smerter døgnet rundt og har mistet flere tenner og har ingen kontakt med sin familie. Jeg trenger også briller. Jeg er nå halvveis i gjeldsordningen og kommunen vil ha leiligheten de plasserte oss i til en barnefamilie. Vi er stille og har aldri hatt noen klager og leiligheten fremstår mye bedre enn da vi flyttet inn. 

Så nå står vi her uten et sted å bo. Vi har jo hund og det begrenser tilbudet av leieboliger. Vi har heller ikke bil, familie/hjelp eller depositum. Dessuten mangler vi møbler og inventar. Det lille vi har igjen er noen få 19 år gamle Ikeamøbler som er både ødelagte og stygge. Vi får 4500,- hver 14.dag som skal dekke alt fra mat til telefon, veterinær, transport, osv., så det er ikke lett å spare. Vi vet det finnes folk som har det mye verre enn oss, men vi er fortvilte. Vi ber derfor på våre knær om hjelp.