Anne Martine er min 24 år gamle lillesøster, og hennes bestevenn her i verden er Argon. En 2 år gammel herlig Border Collie, som generelt er verdens gladeste og snilleste gutt. Alltid vært frisk og fin, med appetitt på både livet og alt spiselig det har og by på. De holder til i Os utenfor Bergen. 

Men 14 juni dalte humøret og formen, appetitten forsvant. Vedvarende diaré, oppkast og generell slapphet førte til det første av en veldig lang rekke med veterinær besøk. Mange klinikker og enda flere veterinærer, x-antall diagnoser, behandlinger og innleggelser senere var Argon 3 mnd etter første sykedag, på dødens terskel. Den vanligvis så flotte skinnende pelsen var matt, ribbeina syntes, og mat var totalt uinteressant. Nå var det i tillegg tidvis blodig diaré, mat kom opp uansett hvordan det ble servert, kramper i magen og vond muskulatur. Nå tenker du kanskje at stakkars hund, han burde få sluppet lenge før. Her er flere veterinærer uenig, samt eier og familie som alle kjenner Argon. Alle så livsgnisten tydelig til tross for helseutfordringene. 

Etter nok en innleggelse og feil diagnose fikk 'tante' Bettine("eier av spleis") en idé om å få Argon sjekket av de fantastiske veterinærene på Smådyrklinikken i Haugesund, da de blant annet har en spesialist på indremedisin. Jeg som blant annet driver en frivillig dyreverns organisasjon har selv fått erfare nøyaktig hvor flinke de er. 

Argon fikk på seg dekken, reisebag ble pakket og de satt seg på første ferge så snart timen var bekreftet. 'Tante' ventet med bilen på Stord, klar for å tilbringe dagen i Haugesund. 

På smådyrklinikken ble det bestemt at de skulle begynne med helt blanke ark, da journalen var en skam av rot og spekulasjoner. Det ble tatt nye blodprøver, og det ble foretatt en gastroskopi der de tok endel biopsier. Han ble satt på nye medisiner, blant annet kvalmestillende, smertestillende og mageregulerende tabletter. Dagene som fulgte ble nervepirrende, resultatene kunne ikke komme raskt nok. Med de nye tablettene fikk Argon matlysten tilbake og til og med lekegleden viste seg. På smådyrklinikken ble det bestemt at de skulle begynne med helt blanke ark, da journalen var en skam av rot og spekulasjoner. Det ble tatt nye blodprøver, og det ble foretatt en gastroskopi der de tok endel biopsier. Han ble satt på nye medisiner, blant annet kvalmestillende, smertestillende og mageregulerende tabletter. Dagene som fulgte ble nervepirrende, resultatene kunne ikke komme raskt nok. Med de nye tablettene fikk Argon matlysten tilbake og til og med lekegleden viste seg. 

Så ringte veterinær Pål med resultatet. Argon lider av en autoimmun sykdom, som i kombinasjon med enkelte ellers vanlige tarmbakterier kan skape en masse misvisende symptomer som igjen kan føre til meget nedsatt allmenntilstand og i værste fall død. I seg selv er ikke denne lidelsen hverken farlig eller plagsom for hunden. Mange hunder kan gå ett helt liv uten noe plager av dette. 

Alle medisiner ble avsluttet og han ble satt på en kortison kur. Forandringen var intet mindre enn mirakuløs. Han var sitt gamle, energifulle og matglade selv på få dager. Nå er resten av  kuren er egentlig ganske enkel. Han må gå på medisinen Atopica (tabletter) i 4-6 mnd og etter dette skal han være helt frisk. Om noe slikt skulle skje igjen, så vet de allerede årsaken, og riktig behandling kan startes umiddelbart. 

Livet burde nå være fint. Men som ofte ellers kommer en ulykke sjeldent alene. Matmor Anne fikk regning fra flere av klinikkene, og etter litt undersøkelse viste det seg at forsikringen var makset ut og resten måtte dekkes selv. Etter å ha betalt nesten 30 000 kroner, gjenstår forsatt 9656 kr i regninger. Medisinen Atopica skal visstnok være ganske dyr, denne er ikke kjøpt enda da kortison kuren ikke er avsluttet. Men den koster rundt 2500(har jeg funnet på nettet, dette er ikke en bekreftet sum). 

Pga egne helseutfordringer er ikke matmor Anne i jobb, og lever av minstetakst fra Nav enn så lenge. Nå er situasjonen så ille at hun selv lever av knekkebrød og spagetti med ketsjup. Hun har allerede lånt av familie, men ting strekker ikke til. Argon trenger forsatt medisin, mat og behandling hos Aquadog. 

Som søster til matmor og tante til Argon har jeg så vondt av situasjonen deres. Den hunden er mer enn bare hennes bestevenn, han er terapien hennes. I tillegg til helseutfordringer der operasjoner og alt foreløpig måtte settes på vent(ja, så glad er hun i Argon at hannes helse kommer først), så lider Anne også blant annet av kraftig sosialangst, og Argon sørger for at hun fint kan ta buss, gå på butikken og mer. Han er ikke bare terapi, men rehabilitering. 

Jeg har derfor opprettet en spleis for min unge søster, da jeg vet hvor mye Argon betyr for henne, og hvor mye hun har stått på for at han skal ha det bra. Anne har ikke hatt det så lett de siste årene, så etter å ha sett forandringen hun hadde etter vi hentet 8 uker gamle Argon på Jæren for 2år siden, synes jeg absolutt at hun fortjener en pause og litt hjelp. 

Jeg håper derfor at dere vil hjelpe meg med å samle inn i hvertfall nok til å dekke de utestående utgifter, og gjerne litt ekstra slik at hun kan få dekket litt av alt hun har lagt ut selv, og lånt for å klare dette. Dokumentasjon på alle regninger ol kan fremvises ved behov. Del gjerne:sparkling_heart::sparkling_heart::sparkling_heart: og ikke nøl med å spør om dere lurer på noe:blush:

Første pakke med medisin er nå kjøpt inn takket være giverene som har donert direkte på vipps:sparkling_heart: Prisen er 1190 kr per pakke. Pakken inneholder 30 tabletter, og Argon skal ha 1 daglig i 4-6 måneder. Det er derfor langt igjen til målet, og vi håper dere vil hjelpe med deling og noen kroner om du har:sparkling_heart: om det er 5 eller 500 så hjelper hver eneste krone:heart:️