OPPDATERING 24.01.2020

Pappa er kjempetakknemlig for alle som har bidratt. Han ber meg skrive tusen takk til dere alle sammen.

Mamma og Pappa fikk låne penger av en god venn og har vært på en fantastisk reise i Israel, selv om det ble på krita.

Saken har utviklet seg slik:

Anmeldelsen ble ikke trukket og pappa ble av alle ting dømt i Tingretten. Han anket saken til Lagmannsretten, og det er svært vanskelig å få ankesaker som gjelder forelegg opp for lagmannsretten. Men det fikk pappa. Han ble frikjent!!

Nå står saken slik at de som har mobbet fortsetter å mobbe. Avtalen som pappa inngikk med stiftelsen da han ble presset til å slutte i jobben, har ikke blitt overholdt. De har ikke betalt det han har krav på.

Pappa sendte saken til Forliksrådet, som synes det var for komplisert for de å dømme i saken, så de innstilte saken. Det betyr at pappa må reise søksmål for Tingretten for å få de pengene han har krav på og som den gamle jobben skylder han.

Dette vil koste både rettsgebyr og til advokat.

Derfor er oppfordringen de siste dagene av denne Spleisen å spre den til flere så det kommer nok penger inn til å stille de til ansvar som har gjort urett.

Pappa har nå lagt en del informasjon åpent på sin Facebookside, så de som vil se detaljer kan se video fra protesten i kommunestyret og dokumenter i saken. Det er en link i hans innlegg til Dropbox. Har du ikke Dropbox, klikker du på linken som sier «eller gå videre til nettstedet» (påFB-siden hans)

https://www.facebook.com/HappyTom.Christiansen

Pappaen min har i alle år vært den som har hjulpet andre som har hatt behov for hjelp. Han stiller alltid opp for meg og resten av familien, men like mye for alle andre som har trengt det. Han har vanskelig for å si nei, og har en svært positiv og idealistisk innstilling til livet. Nå er det pappa selv som trenger hjelp. Han er ikke den som spør andre om hjelp eller vil være til bry, så nå ser jeg meg helt nødt til å tale hans sak.

Pappa tør å sette ord på det mange andre ikke våger og har vært åpen om egne depresjoner og selvmordstanker. Flere ganger har intervjuer med han stått på trykk i lokalavisen. JA til åpenhet. Da han var på sitt beste psykisk for 5 år siden, startet han som leder i Nittedal Frivilligsentral. Han tok fatt på oppgaven med masse pågangsmot og ønsket å utgjøre en forskjell. Mange mennesker har han hjulpet og gledet med bare sitt blide vesen. Uansett om det har vært snømåking, rydding, hjelp til å handle, datahjelp eller å stille opp som en god samtalepartner for andre som har vært ensomme - har han gjort en enestående jobb for lokalsamfunnet og jeg er så uendelig stolt av han!!

Utrolig leit var det at styret og Nittedal kommune ikke likte pappas måte å jobbe på. Ting skulle helst være slik de alltid hadde vært og få var interesserte i endring. Pappa mente at det var endring som måtte til for å få flere til å verve seg som frivillige, og ikke kun de eldre. Uenighetene ble starten på et vondt mareritt som har vart altfor lenge, og varer enda. I årevis ble han utsatt for grov mobbing og utestenging fra sin arbeidsplass i Nittedal Frivilligsentral, som han trivdes så godt i. Hans eget styre motarbeidet han og prøvde ved flere anledninger å skvise han ut. 

Pappa hadde hele tiden god støtte fra alle de andre Frivillighetssentralene i Norge, bare ikke sin egen. Lenge vurderte han å skifte arbeidsplass, men han ville ikke gi opp heller. Klamret seg fast, lenge. Helt til det ble for mye og han ble så psykisk utmattet at han måtte sykemelde seg. Da fikk han legeerklæring som viste til mobbing og utfrysing på arbeidsplassen som årsak til sykemeldingen. Lenge ventet han på den unnskyldningen som aldri kom. Depresjonene kom tilbake og han ble nødt til å begynne på medisiner igjen. Vi som var så glade for at han endelig hadde blitt bedre, ble igjen bekymret. For hva nå.. Alle vet hvor viktig det er å ha en arbeidsplass å gå til.

Sykemeldingen varte og varte og da det nærmet seg et år ville de helst at han skulle si opp selv. Få han ut. Han prøvde lenge å få til en dialog og finne en løsning på uenighetene, men de hadde bestemt seg. Han skulle ut på den ene eller andre måten. I desember 2018 hadde han nesten vært sykemeldt et år, og frustrasjonen mot kommunen og måten han ble behandlet på, nådde en topp. 

På kommunestyremøtet ble det gjort vedtak om at Nittedal Frivilligsentral skulle avvikles. Da ordfører signaliserte pause, valgte pappa å gjøre en stille protest der han rolig gikk opp til ordføreren og vareordføreren med et kryss for munnen. Dette illustrerte at han hadde fått munnkurv og ikke fikk lov til å snakke om det som pågikk av mobbing og utestenging. Han leverte kopi av en mail (handlet om hvordan det kan gå dersom man er psykisk syk og blir mobbet over tid, og hvordan man kan forebygge selvmord) og en gummiball med et kryss over munnen, samt en strikk som var røket. Det ble levert på et lysfat. Dette ble blåst ut av proposjoner og ordføreren valgte å anmelde pappa for protesten. De mente de hadde fått servert "et hode på sølvfat" og følte seg truet. Noe som absolutt ikke var hans mening eller intensjon. I ren frustrasjon ønsket han å "si" noe, og dette var måten han gjorde det på. Sett i ettertid var det ikke måten å gjøre det på, og han har både forklart seg og bedt om unnskyldning. Meningen bak "opptrinnet" var å vise at nå har dere dratt dette for langt, strikken har røket, og at han nå ville fortelle om det som hadde foregått.

Anmeldelsen kom som et sjokk og var bare nok et ledd i den utestengingen og mobbingen han har opplevd over så lang tid. Jeg var selv til stede i rettsaken og må få lov til å si at det er det mest latterlige jeg har vært vitne til. Vitner som løy i retten, aktor som var fullstendig uforberedt og som hadde satt seg null inn i alt av beviser. Det hele var bare pinlig og vi tenkte alle sammen at det kan da ikke være mulig å bli dømt for dette her. Hva med ytringsfriheten? Dagene gikk og dommen kom. DØMT!

NB! Bildet er tatt før dommen kom, da vi fortsatt var ved godt mot og trodde på frifinnelse. Foto: Torstein Davidsen/Romerikets Blad

Da han noen måneder etter denne protesten var på sitt absolutt sykeste, fikk de pappa til å undertegne en helt forferdelig avtale der han selv måtte si fra seg jobben sin. Alternativet var å miste penger på dagen ved at de hadde sagt han opp, altså var han truet opp i et hjørne til å godta det beste av de to alternativene. Fortsatt skylder de han godt over 100.000,- i ubetalt lønn, lønnsøkning og feriepenger som ikke er utbetalt. Her trenger han hjelp av en advokat som kan kjempe denne saken. Denne saken har pågått lenge, og som de fleste vet koster det dyrt å kjempe mot de som er store. I dette tilfellet kjemper han (og vi) mot kommunen.

Jeg kunne skrevet så vanvittig mye mer og ønsker selvsagt at dere skal få et inntrykk av hva hele denne saken dreier seg om, og vite hva pappa har vært utsatt for. Samtidig ser jeg at jeg må prøve å fatte meg i korthet.

Jeg vet at pappa aldri ville bedt om dette selv, så derfor gjør jeg det for han. De innsamlede pengene vil gå til to ting:

1. Advokatbistand så pappa kan få den hjelpen han sårt trenger, og få de pengene har rettmessig har krav på.

2. Tilskudd til mamma og pappas etterlengtede tur til Israel (i november) som de nå står i fare for å måtte avlyse. Er det noen som fortjener denne turen, så er det pappa! Alt han har måtte tåle de siste årene, han trenger en pause fra alt det vonde.

• Hilsen fra fortvilet datter, Yvonne <3