Hei.

Mitt navn er Aleksander, jeg er 29 år og alenefar med delt omsorg for en datter på 2 år og 9 måneder.

Jeg har lenge sittet og holdt dette igjen fordi det er noe jeg ikke er stolt over. Jeg har tatt mange dårlige økonomiske valg opp gjennom årene som har ført til at jeg har havnet i min nåværende økonomiske situasjon. Det har vært en tung lærdom som jeg har tatt med meg videre, og jeg sprer min lærdom og kunnskap videre til andre jeg kjenner for at de ikke skal havne i samme situasjon som meg. 

Jeg har opparbeidet meg en stående gjeld som har krevd at jeg har gått til namsmannen for å få hjelp. Hos namsmannen har jeg forsøkt å søke frivillig gjeldsandering uten at dette gikk gjennom. Jeg fikk heller ingen informasjon om at denne kunne ankes videre til en tvungen gjeldsandering første gang det ble søkt. Deretter gikk jeg til debitnor hvor jeg betalte 12.500 kroner for å få hjelp til å skaffe meg en gjeldsandering, dette gikk heller ikke gjennom. De anbefalte meg å gå til namsmannen igjen med all informasjon i saken de hadde ordnet for meg og søke på nytt. Det har seg nemlig sånn at når man søker gjeldsandering må man søke om frivillig gjeldsandering først, før man kan søke om tvungen gjeldsandering. Dette ble da altså gjort for 3. gang nå i november, med en behandlingstid på ufattelige 12 måneder! Det vil si at i min egen prosess for å få hjelp vil det når søknaden er tatt gjennom frivillig ha gått nesten 3 år. Det er FØR jeg må søke om tvungen gjeldsandering. For meg er det vanvidd at det skal være så vanskelig å få dette gjennom, men jeg føler ikke at jeg kan klage heller siden jeg har satt meg selv i situasjonen jeg er i. 

Jeg har trekk i lønn denne måneden som gjør at jeg såvidt kan betale for leien der jeg bor. Denne måneden (November) har det blitt lagt inn trekk i lønnen min på 13000kr. Det er første gang dette skjer. Det har vært tungt alene tidligere, men dette ble altså for mye. Jeg har regninger jeg ikke får betalt, jeg har ikke råd til livsopphold som jeg har krav på og må skrape etter penger til mat for meg og min datter om jeg ikke får hjelp. Det sitter som nevnt ovenfor veldig langt inne, det er ikke noe jeg er stolt over, men det har gått så langt at jeg føler meg både rådvill og desperat etter hjelp. Derfor ønsker jeg nå å være åpen om saken, og fri til det veldedige Norge som har hjulpet så mange andre mennesker i landet. 

Jeg har ikke behov for vanvittige summer. Jeg har forsøkt NAV, men de har også sine behandlingstider. Jeg trenger hjelp. Alle penger som samles inn skal gå ene og alene til å innfri regninger slik at det ikke opparbeides ny gjeld som vil ødelegge søknaden om gjeldsandering, og livsopphold for meg og datteren min. 

Hvis du føler at du kan hjelpe meg hadde det blitt satt utrolig stor pris på.