I dagens Nordlys, 30. januar,  sto det å lese om en uføretrygdet dame på 62 år.  Hun arvet et fint lite hus påHåkøya etter sin mor. For å sikre sin egen alderdom bestemte hun seg for å utbedre huset i en mindre målestokk. Det skulle skiftes noe kledning, noen vinduer skulle byttes ut, huset skulle etterisoleres og annet småtteri. Vivi Ann kjøpte selv inn material, isolasjon, vinduer og dører. Hun lette etter et seriøst firma, fant et med gode skussmål på Mitt Anbud.no og prosjektet ble satt i gang. Nå er det jo en gang slik at de store aktørene, de som virkelig er seriøse, ikke tar små oppdrag, så da ender man opp med slike som tilsynelatende får gode skussmål. Valget falt på Lux Bygg, hvor sjefen sjøl kom på befaring og, noe Vivi Ann fant betryggende. Han virket tillitsvekkende. Arbeidet ble påbegynt av en erfaren, utenlandsk snekker som virket å være kompetent. Etter kort tid kom to andre fra samme firma og tok over jobben, to unge mennesker som ikke snakket engelsk og heller ikke tok ad notam Vivi Anns ønsker; blandt annet ble det revet taklister og gulvlister, vinduer og dører ble revet ut,  kontakter fjernet og internett koblet ut, lister og annet ble ødelagt av behandlingen. Kledningen ble lagt med sømmer i flukt, spikret med spikerpistol med slik kraft at kledning ble gjennomhullet. I prosessen med å skifte vindu ble en del av den bærende konstruksjonen kappet, slik at taket nå hviler på vinduene. Vinduer stikkert 2 cm ut av utvendig kledning. Det ble ikke tatt høyde for hverken foringer eller tetteskum. Dette er bare noen av feilene som er beskrevet i rapporten fra takstmann. Huset er per definisjon ødelagt. Vivi Ann sitter igjen uten midler, og hun har enda en advokatregning å betale. Lux Bygg er konkurs og skylder penger over alt. Fremst i køen står Skatt Nord. Hun vil i realiteten aldri få igjen de 500 000 som hun har betalt. Huset kan ikke selges med de feil og mangler som er påført av dette såkalte seriøse fimaet. Til og med namsmann er hjelpesløs. Verst er det for Vivi Ann. Hun sitter i et trekkfyllt hus ved porten til Ishavet. Hun har ikke muligheter til å reise slike beløp som må til for å berge huset. 

Men; det betyr ikke at vi her på berget er maktesløse. Jeg ønsker å hjelpe Vivi Ann. Jeg kjenner henne ikke, men jeg vet hvordan det er å være i en fortvilet situasjon. Gjør du? Vil du hjelpe meg å hjelpe? Det er min menneskelige plikt, og kanskje også din...?