Min kjære hund Bobo er en 10 år gammel engelsk cocker spaniel. Han har sammen med meg i alle de årene levd et langt og sykdomsfritt liv og han har bestandig vært en kvikk og livsglad liten gutt proppfull av masse kjærlighet. 

Den 31 januar ble han derimot akutt kritisk syk. Han ble hastet til akuttvakten på veterinærhøgskolen med det vi trodde på den tiden var kraftige magesmerter. Han var i sirkulatorisk sjokk og hadde i tillegg veldig rask respirasjonsfrekvens og en ustabil hjerterytme. Etter et langt døgn med ultralyd, røntgen og masse diverse prøver klarte de fremdeles ikke finne eksakt årsak på alle symptomene hans og de ville åpne han for å se etter eventuelt et fremmedlegeme. Kreft ble også ble vurdert. 

-Jeg har alltid sagt til meg selv hvis Bobo skulle bli syk en gang at så lenge Bobo ikke lider og han vil få et godt liv i etterkant så skal jeg gjøre absolutt alt det jeg kan for å redde han hvis jeg har muligheten til det!

Så dagen etter fikk jeg den fryktede beskjeden om å enten operere han eller avlive han. Operasjon er også svært risikabelt gitt hans høye alder. Men veterinærene sa at hjertet hans ikke ville tåle å ligge med denne påkjenningen stort lenger og at noe måtte gjøres innen veldig kort tid. Bobo hadde det heller ikke godt nå. I panikk og desperasjon bestemte jeg meg for å la de operere. Pris var ikke på det tidspunktet i mine tanker. Jeg ville bare for alt i verden gjøre det jeg kunne for å redde hunden min<3

De fant ikke fremmedlegeme, eller tegn på kreft men de fikk bekreftet at han hadde en veldig kraftig infeksjon. I mage og tarm var det store forandringer i vevet som også gjorde at motorikken ikke fungerte. Han ble behandlet med intravenøs veske, intravenøs antibiotika, kvalmestillende, smertestillende og motilitetsfremmende for tarmen. Og foringskateter for å sikre næring. Nytt neste dag var at Bobo hostet opp litt blod, de tok igjen røntgen og det viste seg at han i tillegg hadde fått en kraftig lungebetennelse.

Min lille sterke kriger har sakte men sikkert kjempet seg igjennom alt dette med små skritt av gangen. Vi har hatt en del frem og tilbake underveis, men nå endelig så ser vi stabilitet og han responderer bra på medisinene. Jeg har fått gullet mitt hjem igjen, vi har svært sjelden vært fra hverandre i alle de årene jeg har hatt han så så lenge han ikke er kritisk lenger så vil jeg ta vare på han her hjemme hvor han føler seg trygg. Og ikke minst får han masse masse med kjærlighet og kos døgnet rundt.

Jeg tør endelig å håpe på at dette nå vil gå bra<3

Dette har uten tvil vært et sant mareritt, mildt sagt. Og som de fleste vet, spesielt vi med dyr, så har ikke dette vært gratis heller. Hittil har vi fått en regning på 77.372kr, forsikringen min vil dekke 27.500kr av beløpet. Resten må jeg betale selv og det er mye penger for meg å betale helt alene.

 Jeg ble for noen dager siden tipset om denne muligheten av en venninne og tenker at nå er ikke tiden for å være hverken flau eller sjenert til å be om hjelp. Det finnes jo veldig mange fine og snille sjeler der ute og kanskje det finnes noen der også for meg og for Bobo nå. Og ALLE bidrag er til stor hjelp, uansett smått eller stort. Så hvis du kan tenke deg å hjelpe meg så er jeg deg evig evig takknemlig!

Uansett sier jeg tusen takk for at du tok deg tiden til å lese <3