Dette er min gode venninne Elisabeth Thomassen. Hun ble ifjor diagnosert med uhelbredelig brystkreft. Hun er dødssyk. Hun kjemper med nebb og klør, og klamrer seg fast i livet. Hun er den mest happy go Lucky personen jeg kjenner og finner lysglimt og livsgnist der alle andre hadde gitt opp for lengst. Hun gir seg aldri og er fast bestemt på å leve helt til en kur blir oppfunnet som kan ta vekk den styggedommen som har inntatt og overtatt kroppen hennes.

Men selv i velferdslandet som Norge er, står man på rimelig bar bakke etter et år som sykemeldt. Hun står nå i fare for å måtte selge alt hun eier og har, og som hun har kjempet så hardt, som alenemamma til datteren Helene å oppnå, for å få endene til å møtes. Bilen hun er helt avhengig av å bruke nå for å kunne komme seg til og fra sykehuset, familie, venner og ikke minst jobben hun elsker, når kroppen svikter. Leiligheten hun har jobbet knallhardt for å eie. Leieprisene er mye høyere enn hennes utgifter på lån. Hun vurderer å presse kroppen enda mere for å jobbe fullt, slik at hun kan fortsette å bo der hun bor, men alle med en kronisk sykdom og spesielt med kreft vet at det gjør bare vondt verre.

Så hva skal hun gjøre når sykepengene tar slutt og hun står der med høyere utgifter enn hun hadde før hun ble syk, men med under halve inntekten..? Skal denne livsglade jenta som er et solskinn i alles liv måtte gi opp alt hun finner en mening i, for å kunne overleve..? Må hun bruke de kreftene hun har på å bekymre seg for hvordan hun skal få endene til å møtes..? Skal hun flytte langt unna sykehus og behandlingssted og bruke krefter på å ta buss og tog - krefter hun trenger for å holde livsgnisten oppe..? For det tar mye krefter for Elisabeth å holde motet og humøret oppe hver eneste dag, for å leve det livet hun har igjen til det fulle. 

Nei, dette er blodig urettferdig og derfor spør jeg dere der ute som har litt til overs; vil du bidra med noen kroner, slik at Elisabeth kan få beholde de tingene som hjelper henne med å holde det gående..? For det er desverre sånn, at Norge svikter de svakeste. Her må vi bare hjelpe der vi kan, og Elisabeth skal ikke måtte behøve å be om denne hjelpen selv.

Absolutt alt som kommer inn (bortsett fra gebyr til Spleis) går direkte til Elisabeth Thomassen.

Her er situasjonen hennes, skrevet av henne selv (ikke til denne aksjonen, men i et innlegg på fb sammen med et bilde av svulsten)

"Dette er Freddy kreftsvulst, han er en slem okkupant. Freddy flyttet inn i mitt høyre bryst og har ekspandert med 3 hyttetomter i leveren min. Alt dette har han uten lov.

Det er ikke det at jeg er dødssyk som plager meg  mest, det er det at jeg skal bli fattig. Jeg må som konsekvens av sykdommen selge bilen, bilen som plutselig er så viktig for meg. Jeg trenger den for å kunne klare å gjøre ting. Jeg er avhengig av den for å aktivisere meg, komme meg på sykehuset og på jobb. Jeg trenger den for å besøke mine kjære og for å komme meg ut.

Min kjære leilighet som jeg har jobbet så hardt for henger i en tynn tråd. Jeg kommer ikke til å ha råd til å eie noe som helst. Jeg har sett på leieprisene i området og de er høyere enn jeg har i utgifter på lån og strøm. Hvor skal jeg bo? Alternativet blir en mørk liten kjeller  langt fra byen. Det gir ikke akkurat livsmot, tanken på å sitte der.

Skal det virkelig være økonomien som tar knekken på styrken min?

Jeg har slitt så hardt for det livet jeg nå skal miste. Jeg kan ikke love at jeg like modig og sterk når disse tingene som jeg har jobbet for blir borte. Jeg har prøvd å tenke minst mulig på den dagen sykepengene tar slutt men nå er den fryktelig nær og jeg klarer ikke få regnestykket til å gå opp.

Oppå all denne elendigheten skal jeg miste alt som gir meg livskvalitet.

Jeg håper fortsatt jeg skal klare å komme tilbake i full jobb slik at dette ikke skjer. Men i realiteten er jeg dødssyk med en plan om at jeg må jobbe selv om jeg ikke klarer det for å overleve.

De som sier penger ikke er alt har nok til å klare seg... Dette er sannheten, ikke mye å rope hurra for. Jeg har bare et liv og det ønsker jeg at skal være bra!  #fuckcancer