Da er spleisen avsluttet. Jeg vil med dette takke akkurat DEG for ditt bidrag. Fra bunnen av mitt hjerte. Du har vært med på å utgjøre en forskjell og det betyr enormt mye. Det er helt overveldende å se hvilken sum dette endte på og det vil definitivt gi meg noen muligheter. At så mange har bidratt er ubegripelig. TAKK! Status nå er at jeg bla er godt igang med trening sammen med fysio, jeg skal tilbake på Sunnaas og jeg er kontinuerlig på søken etter behandlingsformer som kan hjelpe. Om jeg havner i Italia til slutt vil tiden vise. Utover dette så er det å skape seg et liv med gode rammer og positivt innhold hovedmålet i tillegg til mine egne mål... Jeg skal tilbake i jobb, jeg skal tilbake til de arenaer hvor jeg "var meg selv", jeg skal tilbake til en aktiv hverdag og jeg skal ha startnummer på brystet igjen. Drømmene kan ingen ta fra meg og jeg er ganske så sta...:)

Følg meg gjerne videre på instagram: @hansasol_way_back_2_life

Til slutt vil jeg nevne at jeg er så takknemlig for at denne spleisen var med på å sette fokus på min diagnose, men også alle diagnoser som er "usynlige". Spleisen har vært med på å gi et forklarende og informativt bilde av hvordan det kan være og hvilke utfordringen man kan stå ovenfor. Mine tanker går ut til alle de som kan kjenne seg igjen i min situasjon. Jeg lover å bruke min egen situasjon til å belyse viktige momenter på min måte i fremtiden. Følg med.

Jeg ønsker deg og dine en riktig god sommer. Ta vare på hverandre, men ikke glem å ta vare på deg selv.

God klem fra Hans Amund

God dag godtfolk:)

En liten oppdatering herfra... Jeg er nå igang med opphold nr 2 på Sunnaas sykehus. Ett år siden sist og denne gangen skal jeg være der i 14 dager. Har gjennomført en uke, men dessverre må siste del utsettes til juli da min kjære Pernilla også må under kniven. Hun har vært uheldig og revet av et leddbånd og noen nerver i tommelen og skal opereres førstkommende fredag. Det betyr at jeg selvfølgelig må stille opp noe mer på hjemmebane og bruke min energi der. Pernilla er en fighter som meg og dette kommer til å gå bra, men vi trengte vel egentlig ikke dette også på toppen av alt... Må jo bare le litt:)

Sunnaas er et sted med masse kompetanse og vanvittig flinke ansatte, men det er også et sted med mange skjebner dessverre. Jeg tar virkelig med meg masse motivasjon hjem og jeg sender gode tanker til alle de som står i tøffe kamper. Jeg kan ikke unngå å tenke at jeg også er heldig. Det som imponerer meg mest er all glede og ståpåvilje man bevitner. Når det er nevnt så genererer også et slikt opphold mye tanker og man står med beina plantet i sin egen skjebne konstant mens man er der. Man får tid til seg selv og sitt program, men for min del er det også vanskelig å slappe av. Når man er hjemme er det enklere å koble ut - flytte fokus.

Oppholdet på Sunnaas har mye fokus på smertemestring, smerteforståelse og da det kognetive. Hvordan leve med en kronisk diagnose... Hvordan håndtere det og hva er det som påvirker det. Tenk på alt som spiller inn på et smertebilde... For min del finnes det jo i utgangspunktet ingen behandling og da er disse temaene kanskje det aller viktigste. Mye er en selvfølge, men det er ikke alltid like enkelt å få til og en kronisk diagnose påvirker jo naturlig nok livsglede og kvalitet selvfølgelig. Jeg jobber sammen med et team bestående av fysio, ergoterapeut, sosionom, psykolog og lege. I tillegg til mange samtaler/undervisning, jobb med målplan osv er det jo selvfølgelig mye trening og aktivitet. Jeg må trene hele meg og heldigvis har jeg fått svar på at jobben jeg gjør med egen fysio gir resultater og vi gjør mye riktig. For å gi et eksempel på trening så har jeg forsøkt meg i basseng. Hypersensitiviteten gjør jo at det er ekstremt smertefult da foten kommer i kontakt med vann, men det handler om tilvenning. Jeg kom meg uti vannet og klarte å være der i 30 min. Når det blir bevegelse i vannet øker smertene, men målet er å kunne svømme og gjør øvelser i vann. Planen er også å tilpasse en type sokk som gjør det mindre følsomt og jeg må jo etterhvert kunne tråkke ned på bunnen. Noe som ikke går nå.

Dette var en kort statusoppdatering. Dagene går og fokuset er på veien videre. Hverdagen og daglige gjøremål må løses, oppholdet på Sunnaas skal fullføres, jobben med fysio fortsetter, jobben med psykolog fortsetter og så må man bare fortsette å være på søken etter smertelindrende behandling... Jeg takker dere alle igjen fra bunnen av mitt hjerte for all godhet og støtte. Dere gir meg trygghet og en enorm motivasjon til å håndtere alle små og store utfordringer. Som Dag Otto sier: "Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt ekstra tid". Just D!

Ønsker dere alle en riktig god dag:)

Klem fra Hansa

Fra bunnen av mitt hjerte takker jeg igjen for ditt bidrag til denne spleisen. Du er med på å utgjøre en forskjell for meg og det gjør meg ydmyk. Jeg finner ikke ord... TUSEN TAKK:). Legger ved et bilde fra treningen hos fysio. Jeg er igang der 2 dager i uka og det er bare å jobbe fokusert fremover... Fra mandag 07.06 skal jeg 14 dager på Sunnaas igjen. Det blir et rehabiliteringsopphold med mye fokus på det mentale og "hvordan leve med en kronisk diagnose". Håper og tror det oppholdet vil gjøre meg bedre rustet til å akseptere det jeg står i. Det er en komplisert øvelse. Videre etter dette så er målet å treffe på behandlingstilbud for å redusere smertene. Skal holde dere oppdatert og følg meg gjerne på instagram: @hansasol_way_back_2_life

TAKK:)

Etter at Spleisen her ble publisert ble også dagbladet interessert i den ekstreme historien om Hansa og diagnosen CRPS. De skrev en veldig god artikkel i Magasinet. Og har også lagt ut sakene under dagbladet +. Link til artikkel: https://www.dagbladet.no/nyheter/politimannen-hans-40-har-selvmordssykdom/73771317

Link til video story: https://www.dagbladet.no/video/-et-sant-smertehelvete-/xEXJ5AAy

Vi takker hver og en av dere som bidrar og deler spleisen videre ❤️ Vi kunne ikke gjort dette uten dere! 

En personlig takk og en god klem går ut til hver og en av dere som har bidratt til spleisen. Takk! Kroner gjør meg ikke frisk, men det gir muligheter til hjelp på veien. Uansett må jeg gjøre jobben selv. Jeg forventer virkelig ingenting og det som virkelig betyr noe er all støtte fra kjente og ikke minst ukjente. At akkurat DU tar deg tid til å lese, skrive, ringe, bidra osv sier alt om deg. Digger dere ALLE:). Vit at jeg er ubeskrivelig takknemlig. Frisk blir jeg aldri, men jeg er igang med stigningen og SKAL til toppen uansett. I tiden fremover får dere bli med oppover. Det blir nok til tider to skritt frem og ett tilbake - og kanskje blir jeg tatt av noen skred, men: "Ikke gi deg når du er trøtt. Gi deg når du er ferdig". Tusen takk igjen fra bunnen av mitt hjerte. Dere gir meg all verdens motivasjon. Ønsker dere alle alt godt:)

Klem fra Hans Amund

Hei kjære venner, kollegaer, fotballfamilie, famile og ikke minst dere jeg ikke kjenner. Hans Amund her... Tusen takk for alt dere gir meg - av dere selv. Det er ikke pengene som er det viktigste her, men det som ligger bak. At dere tar dere tid til å lese min historie, dele, skrive til meg, være på tilbudssiden osv osv, betyr ubeskrivelig mye. Jeg blir brydd og tenker at ikke alt er fortjent, men jeg lover å betale tilbake. Jeg skal kjempe på og ikke se meg tilbake... DERE er best, motiverer meg og fyller drivstoff på tanken. Jeg forventer ikke at dere gir og blir helt overveldet av all godhet der ute. Lover at deler av dette også skal være med på å mhjelpe andre som trenger det minst like mye som meg selv. Ønsker dere alle alt godt - Tusen takk igjen:)