Lenge siden jeg har hatt en oppdatering her nĂ„â€ïž
Jeg er pĂ„ siste tilgjengelige cellegiftbehandling, men venter "tĂ„lmodig" pĂ„ svar pĂ„ gentesten som det skal komme svar pĂ„, hĂ„per inderlig det er noe positivt derđđ€đȘ Hvis ikke det sĂ„ er det strĂ„ling som blir neste, og det er mer for Ă„ fĂ„ krympet de svulstene som har kommet pĂ„ hĂžyre side av hals og venstre side ved bryst/siden av overkroppen slik at de blir mindre ubehageligeâ€ïžđđ Den cellegiftbehandlingen jeg virkelig hĂ„per kan ha en effekt er den nye enhertu, den har viser seg Ă„ virke pĂ„ forskjellige typer sĂ„ det er bare Ă„ krysse fingrene đ€â€ïžđ„°đ
Realiteten har slĂ„tt oss alle, sĂ„ samtidig med poppende svulster sĂ„ har og noen "propper" med tĂ„rer og fĂžlelser poppet. Vi har hatt vĂ„re tunge og tĂžffe dager med mye tĂ„rer og sorgđMen det er jo helt naturlig, og pĂ„ en mĂ„te sĂ„ er det nok sunt for kropp og sjel ogsĂ„đđ
Minstemann har konfirmert seg nĂ„ for noen uker siden, og jeg er sĂ„ utrolig takknemlig for at jeg fikk med med den milepĂŠlenđ„°â€ïž Samtidig sĂ„ minner det oss alle sterkt pĂ„ alt jeg ikke fĂ„r med meg i Ă„rene som kommerđ Det er ikke det at jeg er negativ og ikke har hĂ„p, men realisten i meg er ogsĂ„ vĂ„kenđžđ Det tenker jeg er viktig ogsĂ„â€ïžđȘ
Denne helgen var det Stafett for livet pĂ„ AskĂžy der jeg borđ€©đ„°. Jeg har vĂŠrt med alle 3 Ă„rene det har blitt arrangert (2 Ă„r stille pga covid). Dette er et helt fantastisk arrangement, og hĂ„per alle som ikke har vĂŠrt med pĂ„ det melder seg pĂ„ om det finnes i nĂŠrmiljĂžet ila Ă„ret.đ Noe mer inspirerende, opplĂžftende, energigivende, (men selvfĂžlgelig utmattende til slutt) finnes bare ikkeđ€©đđ„° Det har vĂŠrt 24 timer med glede, kjĂŠrlighet i lange baner, litt sĂ„rhet og selvfĂžlgelig noen tĂ„rerđđđ Det Ă„ vĂŠre med pĂ„ et slik arrangement har iallefall for meg vĂŠrt helt utrolig hvert eneste Ă„rđ„°đ
SelvfĂžlgelig litt sĂ„rt Ă„ tenke pĂ„ at det nok var mitt siste om ting ikke snur drastisk, men man mĂ„ bare leve i nuet, man kan ikke legge seg ned Ă„ gi oppđ LIVET ER NĂ
đđ„°đ€©
Det verste oppi alt er som alltid mine barn, men de har vĂŠrt medđ De er sĂ„ tĂžffe, sĂ„rbare og helt fantastisk med sin styrke og samtidig modig nok til Ă„ knekke nĂ„r de mĂ„ detâ€ïžđđđ Jeg er sĂ„ utrolig takknemlig for stĂžtteapparatet vi har med kjĂŠrester, vĂ„re venner og familie â€ïžđ Vi hadde aldri aldri klart oss uten đ
Ellers hĂ„per jeg dere hjelper oss Ă„ dele Spleisen slik at den fĂ„r muligheten til Ă„ kunne hjelpe med behandling, ingen sten skal vĂŠre "usnudd"đ„°đ
Stor stor klem til alle dere som stĂžtter oss pĂ„ forskjellige mĂ„ter og viser omsorg, omtanke og kjĂŠrlighet â€ïžđđ Jeg er utrolig takknemlig!đ
