Engasjement for barnevernsbarna.
Hei alle sammen.
Jeg leser gang på gang i Stavanger Aftenblad hvor galen behandling vi barnevernsbarn får i behandlingen av våre saker mot det offentlige, særlig er det Sandnes og Stavanger kommune som skiller seg ut her.
Jeg forstår det slik at det er kun penger og det å tape ansikt for kommunene som står i fokus, man tenker ikke i det hele tatt på de lidelser som ble påført uskyldige barn, og som ikke kan beskrives på noen måte fordi en må ha følt dette på kroppen for å virkelig forstå dette.
Jeg skriver ikke dette for å få medlidenhet, men skape et engasjement for alle de barna som måtte oppleve slike ting, mange tenker dette er lenge siden og at dette må de legge bak seg.
Men la meg forklare det slik at når folk tar ferie eller helg og sier at det skal bli godt å få fred og ro, men slik er det ikke for meg og alle de andre barnevernsbarna, vi har aldri fri fordi det som sjedde oss spinner oppi hode hele tiden.
Så må du også godta at det offentlige vender ryggen mot og ikke ser hvor vondt dette er, du bli sviktet gang på gang. Og når jeg tenker på alle de triste skjebner mange har fått, det er så ufattelig trist at gode mennesker får en slik skjebne. Vi tenker gjerne ikke over det når vi ser mennesker som sliter med rus eller andre ting og dømmer mennesker ut fra det vi ser, men mest sannsynlig ligger det forferdelige ting bak og at disse tar rus i bruk for å glemme forstå jeg så inderlig vel.
Jeg selv slapp rushelvete, men jeg sliter med mange andre ting fordi jeg ikke ble tatt vare på av et samfunn fordi jeg var tater og hadde ikke noen verdi i det norske samfunnet.
Jeg har aldri forstått hvorfor jeg fikk den behandlingen i oppveksten min og det at jeg ble adoptert uten lovlige vedtak eller samtykke til adopsjonen og det verste er at jeg ble ikke akseptert av denne familien og mange andre vonde ting som ble gjort, men som jeg ikke ønsker å skrive om her. Jeg forstår i dag hvorfor fordi jeg var en fantunge og tilhørte det reisende folk som ble sett ned på og hadde ikke status som menneske.
Når jeg også leser i Stavanger Aftenblad om kommunedirektør Bodil Sivertsen i Sandnes kommune som står der å gliser for å ha fått kr 50.000 i lønnsøkning, som i neste øyeblikk avviser mennesker som virkelig hadde fortjent en oppreisning og en unnskyldning for det som ble påført oss barnevernsbarn.
Hvor lenge skal vi måtte gå før noen ser denne galskapen, hvorfor engasjerer ikke folk seg mer i disse saken? Vi må sluttet å tenke at dette er ikke min sak og at de får rydde opp de som skal rydde opp, men er ikke dette en ansvarsfraskrivelse for alle de barna som måtte gå igjenom et helvete og har selv i dag etter så mange år ikke fått fred i sjelen.
Skylder vi ikke alle disse som fikk en slik skjebne og ta ansvar å skape engasjement slik også disse kan får fred og ikke minst en oppreisning og unnskylding fra det offentlige?
Hva med å lage en kampanje på FB vi kunne hatt en underskrift kampanje, så kunne vi levert dette til Sandnes og Stavanger kommune som en protest?
Jeg er lite tekniske når det gjelder pc og det som må til for å få en slik kampanje i gang, så jeg håper noen der ute kan hjelpe meg slik dette kan komme i gang.