Jeg heter Maja, og fikk i 2014 diagnosen sponodolysitese. Det vil si at den ene virvelen i ryggen min er ute av stilling, i mitt tilfelle var den 8mm ut av stilling uten belastning på ryggen. I 2015 ble jeg lagt inn til operasjon, avstivning/fiksering av S1/L5. Noe som forhåpentligvis skulle gjøre meg smertefri, samt tillate meg å leve et aktivt liv.

Slik ble det, for en kort periode, og med mye begrensninger. Jeg var noen turer tilbake på sykehuset, både i 2015, 2016 og 2017. I 2017 fikk jeg beskjed om at alt så ut til å gro fint, alt var som det skulle, ikke noe mer de kunne gjøre for meg, og hvorfor jeg fortsatt opplevde smerter i stor grad hadde de ingen svar på. Dette er svar som går på psyken løs, ettersom jeg trives godt med å leve aktivt og holde på med styrketrening.

Jeg følte jeg mer eller mindre måtte akseptere denne beskjeden sykehuset ga meg. På sett og vis mistet jeg meg selv litt. I 2020 derimot, var jeg igjen nødt til å gjenoppta kampen med sykehuset, ryggen min ble bare verre og verre, og jeg VISSTE i meg selv at det var noe galt. Juni 2020 var jeg igjen på ny MR av ryggen. Legen på sykehuset sa det samme som tidligere, alt så bra ut. Jeg NEKTER å tro på dette. Jeg får en ny lege på sykehuset til å se på saken, han sier det samme, alt ser bra ut, de ser ingen grunn til hvorfor jeg har smerter.

Videre velger jeg å gå til min fastlege, for jeg mener at de ikke velger å gjøre gode nok undersøkelser av meg. Og krever å bli sendt til stående røntgen. Den timen får jeg raskt, men da jeg kommer på sykehuset mener de at det ikke vil være noen vits i å ta undersøkelsen, mtp at jeg nylig hadde tatt både MR og CT. Jeg insisterer på å gjennomføre undersøkelsen som planlagt, og det går de heldigvis med på. Kort tid etterpå får jeg svar på stående røntgen, min fastlege ringer meg og forteller at rapporten sier at de to nederste pedikkelskruene er knekt tvers av.

Det blir IGJEN sendt henvisning til ortopeden jeg tidligere har vært hos, da får jeg plutselig beskjed om at disse knekte skruene kunne de allerede se på CT-bilder fra 2017.

Ortopeden nekter fortsatt på at det er noen grunn til at jeg har daglige smerter, og vi krangler egentlig litt, IGJEN. Og jeg blir rett og slett forbanna. Jeg får fortsatt som svar at de mener tilhelingen i det fikserte området er stabil nok, og ingen grunn til at jeg skal oppleve smerter.

Før denne siste timen hos offentlig sykehus, betaler jeg selv to timer hos to av Norges dyktigste ryggspesialister. En time hos Volvat og en time hos Majorstuen Spesialistsenter. Her bekreftes det fra to erfarne og landsledende spesialister, at reoperasjon er å anbefale, og er et inngrep de kan utføre. De har dog to forskjellige løsninger på bordet til meg. Jeg har bestemt meg, jeg går for alternativet til Volvat. Det vil si at de fjerner fikseringen i S1/L5, erstatter denne med et titanimplantat. Etter jeg har gått flere år med fiksering, har også nivået over blir ødelagt, og her skal vi inn med en skiveprotese mellom L5/L4.

Denne operasjonen vil koste meg 232.500,-, banken bistår mer enn gjerne med dette lånet. Men, jeg ville selvfølgelig sette pris på å IKKE måtte betale meg ihjel noen år på dette lånet, FORDI det offentlige ikke har villet hjelpe meg. Jeg har booket dato for operasjonen, og det blir 29. mars 2022.

Man blir relativt fortvilet når man har brukt nærmere 7 år av livet sitt på å krangle med offentlige sykehus. Det vil si at jeg har brukt over halvparten av mitt voksenliv på å ha vondt, være av og på smertelindring og generelt fungere relativt dårlig.

Jeg setter enormt pris på all hjelp jeg kan få <3 ALT hjelper!