TV-aksjonen 2024 Sammen for små helter
TV-aksjonen 2024
Sammen vi for små helter
For å forstå hva det betyr, må man oppleve det.
Vi opplever dette i hverdagen vår. Og det er en skikkelig bedriten ting.
Den følelsen vi som familie opplever med ett barn med kreft er noe jeg ikke unner noen. Den hjelpeløsheten vi føler skulle jeg ønske at ingen andre får oppleve.
Oliver, sønnen min, falt på sykkelen 13 mai og fikk en kraftig hjerneblødning.
Det var blålys fra Drammen til Ullevål sykehus og mange timer i usikkerhet om hvordan han hadde det.
Etter ca 3,5 timer fikk vi beskjed om at de hadde kontroll på hjerneblødningen.
Men de hadde mistanker om at det var noe galt med blodverdiene til Oliver. De mistenkte at det kunne være leukemi.
Så det var ikke mange sekundene vi kunne glede oss over at operasjonen hadde gått fint til vi fikk ett skikkelig sjokk.
Oliver har kreft...
Vi ble flyttet opp til Rikshospitalet og ble møtt av verdens fineste mennesker. Vi kommer inn på avdelingen og ser barn i alle aldre preget av behandlingene de har fått.
Den følelsen slo meg hardt i magen, Skulle mitt barn være en av disse barna med kreft...
Maktesløs, uten å kunne gjøre noe som helst for verken min Oliver eller de andre barna som ikke skal oppleve dette.....stod vi der.
Vi fikk foreldrehotell for overnatting, men merket fort at de 4 andre barna hjemme ble litt glemt. Dessverre.
Vi er så heldige å bo så nærme Rikshospitalet at vi kunne ta med de andre barna inn på sykehuset og la de få se hva kreft er og hva som skjer.
Jeg er så heldig å ha en samboer som følger opp Oliver som sitt eget barn, og viser meg betydningen av det å ha familien rundt seg i en sånn krise situasjon.
Den følelsen av å ha familien rundt seg er medisin for oss pårørende.
Jeg håper virkelig at denne tv aksjonen kan samle inn masse penger, slik at det kan ordnes familiehus til de som rammes av dette.
Oppi alt dette, står det sykepleiere som gjør en fantastisk innsats. Ikke bare med å behandle barna som har kreft, men de gir oss foreldre styrke og håp til å holde ut.
Oliver ønsker ikke at vi publiserer bildet av han, så vi bruker heller ett bilde av en av de fine stundene vi har hatt på sykehuset, som en familie.
Vi fant til og med ett hjerte i potetgullposen❤️
Jeg håper virkelig at hvis du har lest så langt i innlegget at du vil gi ett bidrag som virkelig kan gjøre enn forskjell på hverdagen til de familiene som kommer til å bli rammet av kreft i fremtiden.