Vondt i magen og vondt i hjertet..
Det er mye som står og faller på denne Spleisen, og akkurat nå gjør det vondt å vite at Omar og teamet i Syria sitter og følger med på den.. Det er under en uke til den avslutter og vi er milevis unna målet, som faktisk er det helt reelle beløpet Omar må ha, eller vite at han har innen rekkevidde, for å inngå en kontrakt.
Kontrakten gjelder leie av en helt fantastisk eiendom, som er svært godt egnet til formålet og også med en veldig gunstig beliggenhet. Behovet blir stadig mer prekært, busser med flyktninger som vender hjem ankommer nesten daglig og ingen av de barna har en skoleplass som venter på dem, men det kan de få, ganske snart hvis vi greier dette. Omar ligger nå i harde forhandlinger med grunneier i håp om en utsettelse, men det er ikke så veldig sannsynlig, da nesten hele byen er utbombet, og det er mange andre interresserte.
Men alt håp er ikke ute, og hvis vi klarer dette, kan renoveringen starte rett over nyttår. Da kan det bli skole og fritidssenter om ikke lenge! Hvis ikke må han antakelig ut på jakt etter en ny lokasjon og gjennom nye forhandlinger, som kan ta mange måneder. Kontrakten det står om nå er ferdig forhandlet og Omar har fått svært gunstige vilkår, etter å ha brukt mye tid og krefter på det. Vi kan ikke gi opp, og det er fortsatt mulig hvis mange deler og mange donerer en slant, stor eller liten, det er totalsummen som teller og tusen tiere blir akkurat like mye som ti tusenlapper... Mange bekker små! Vi gir ikke opp!

